Nå kunne til og med Stortinget droppe alle produkter laget av den ikoniske Oslo-sjokoladeprodusenten freia. Melkesjokoladen har lenge vært hyllet som «et lite stykke Norge», eksemplifisert ved idylliske norske melkegårder, men Freia eies av den enorme amerikanske matprodusenten Mondelez og har blitt svartelistet av Ukraina.

Freia eies ikke lenger av Norge siden det ble kontroversielt kjøpt opp av Kraft Foods, som senere ble Mondelez. Freia forble imidlertid populær som lokal arbeidsgiver, sjokoladeprodusent og hovedsponsor for ulike idretter og den norske turorganisasjonen DNT.

Den Oslo-baserte operasjonen ble imidlertid under beskytning forrige uke etter at flyselskapet SAS bestemte seg for å droppe produktene sine om bord. Årsaken: Mondelez fortsatte å drive tre fabrikker i Russland som ifølge avisen postkontor generere årlige inntekter anslått til 14 milliarder NOK og dermed utvilsomt bidra til finansieringen av Russlands president Vladimir Putins krig mot Ukraina. Dette landet Mondelez på Ukrainas svarteliste over selskaper som støtter den russiske økonomien.

SAS» boikott av Freia spredte seg raskt til rivaliserende flyselskaper Norwegian og mandag til Widerøe. Det norske fotballforbundet NFF stanset fredag ​​salget av Freia-produkter ved sine kiosker på Ullevaal stadion i Oslo. DNT brøt også båndene i en høyst symbolsk gest som avbrøt mange års samarbeid som DNT tjente på og ga Freia mange gratisannonser: DNT promoterte sine Kvikk Lunsj sjokolade wafer barer til turgåere, mens Kvikk Lunsj emballasje fremmet DNT og sikkerhetsregler for fotturer og ski.

Boikotten strakte seg hele helgen med kabotasjeselskapet Hurtigruten (som selv ikke lenger er kontrollert av Norge) slutter seg til den Oslo-baserte hotellkjeden Strawberry (tidligere Nordic Choice), som ikke lenger vil tilby Freia-produkter. Andre norske selskaper, deriblant iskremmaker Hennig-Olsen, har søkt å møte Freias ledelse. Store forhandlere har fundert på saken, og dagligvarekjeden Coop har søkt råd fra den norske regjeringen, som ellers har fortsatt å fordømme Russlands krig mot Ukraina og gi enorme mengder bistand til Urkaine.

Mandag dukket statsminister Jonas Gahr Støre opp for å unngå å ta stilling til boikotten. – Når det gjelder hvilke produkter folk kjøper, må det være opp til folket selv, sier Støre til allmennkringkasteren NRK. Han la til at hans regjering vil fortsette å sikre at sanksjonene mot Russland blir respektert: «Det er vårt ansvar».

Ulike departementer hadde tidligere hevdet at norske næringsdrivende og forbrukere selv skulle bestemme om de ville boikotte Freia. Handelsdepartementet henviste spørsmålene til Utenriksdepartementet, som igjen oppfordret bedrifter og forbrukere til å «ta sine egne etiske avgjørelser».

Mondolez Norge, som leder Freia i Norge, sendte søndag ut en pressemelding der han ønsket velkommen til en dialog med regjeringen for å «avklare» hans standpunkt til det han beskrev som en «komplisert situasjon». Han planla å sende brev til «alle relevante departementer … for å forklare vår posisjon, foreslå møter og tilby all tilleggsinformasjon som ble bedt om.»

Selskapet opplyste videre at «vi selger ikke produkter i Norge som er laget i Russland», mens de bemerket at flere andre internasjonale selskaper som er ansvarlige for «en betydelig del» av produktene som selges i Norge fortsetter å opprettholde virksomheten i Russland uten å bryte sanksjoner. . Mondelez hevder hun heller ikke bryter sanksjonene.

Mondolez Norge påpekte at Freia er «et norsk merke» av varer «produsert med norsk melk» ved sin historiske fabrikk i Rodeløkka i Oslo. Den opprinnelige Freia-fabrikken hadde i flere tiår vært kjent som en sosialt ansvarlig arbeidsplass som hyret inn Edvard Munch til å dekorere bedriftens kantine med veggmalerier og skapte en park utenfor fabrikken som tradisjonelt er åpnet for publikum for konserter om sommeren. I dag frykter rundt 130 ansatte som fortsatt jobber ved Freia-fabrikken i Oslo permitteringer.

Noen norske finansanalytikere lurer på boikotten og antyder at Freia blir urettferdig skilt ut. «De som boikotter (Freia) gjør det fordi Mondelez har virksomhet i Russland,» sa Robert Næss, investeringssjef i Nordea, til avisen. Dagens Næringsliv (DN)«men hvis du følger dette resonnementet dukker det også opp mange andre selskaper, så hvorfor velge kun Freia og Mondolez?»

PepsiCo, Unilever, Yves Rocher og L’Oréal er andre selskaper som opprettholder virksomhet i Russland, uten å bli boikottet i Norge, i hvert fall ikke ennå. Næss bemerket at Mondolez også står bak produkter som spenner fra Philadelphia-kremost til Oreo-kjeks som også selges i Norge. Kun Freia-produkter som melkesjokolade, Kvikk Lunsj sjokolade wafer barer, poser med twist candies, bokser med kong haakon sjokolade og Semsket skinn ser ut til å være målrettet.

Det sa Helge Thorbjørnsen, professor ved Norges handelshøyskole NHH DN at han også synes boikotten er noe selektiv og ikke helt prinsipiell. «Bedrifter (som Strawberry og SAS) kan skape goodwill ved å boikotte produkter som ikke koster dem mye,» sa han. DNlegger til at han ber om bedre avklaring for boikotten.

SAS-talskvinne Alexandra Lindgren Kaoukji sa at flyselskapet rett og slett reagerte på en offisiell svarteliste over selskaper utstedt av ukrainske myndigheter. Det inkluderer (i tillegg til Mondelez, Unilever, PepsiCo, Yves Rocher og LÓreal) Philip Morris, Danone, Nestlé, Mars, Procter & Gamble, Carlsberg, GlaxoSmithKline og Rockwool. Det sier en talsperson for Norwegian Air DN flyselskapet planla å gjennomføre en gjennomgang av alle sine leverandører angående sanksjoner mot Russland.

Norges enorme statlige formuesfond kjent som Oljefondet hadde i mellomtiden litt over 1 % av Mondelez-aksjene til en verdi av anslagsvis 9,5 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret. – Vi overvåker situasjonen, sier en talsmann for Petroleumsfondet til Economic Information Service E24. «Vi har en tett dialog med selskapet om temaet.»

NewsinEnglish.no/Nina Berglund