Da arkeologer nylig utførte utgravninger ved Vinjeøra i Sør-Trøndelag, gjorde de et oppsiktsvekkende funn de bare hadde drømt om å finne.

Arkeolog og prosjektleder Silje Elisabeth Fretheim kom med en dristig påstand: Hun sa hun ville spise hjelmen sin hvis boplassen de gravde ut på Vinjeøra ikke var et steinalderfunn av noen av de tidligste innbyggerne som slo seg ned langs norskekysten for rundt 11 500 år siden. til 10 000 år siden.

De første funnene på overflaten så veldig lovende ut, store flintbiter som minnet sterkt om tidlige pionerboplasser.

Det ble imidlertid fort klart at Silje ville være nærmere enn forventet å spise opp vernehjelmen. Det de hadde oppdaget var ganske annerledes og mye mer spennende.

østlige folk

Da utgravningene på Vinjeøra kom godt i gang, oppdaget forskerne plutselig gjenstander som ikke så ut som det man kunne forvente av en pionerlandsby, men som hadde helt andre egenskaper.

– Vi fant små og mellomstore flintgjenstander som vi kaller litisk og mikrolitisk. Flere hadde skjærekanter så rette og parallelle at de kunne vært laget med linjal, sier arkeolog Fretheim ved NTNU Universitetsmuseet. .

«Vi oppdaget også en konisk litisk kjerne, og det var ingen tvil om at vi hadde oppdaget en annen type steinteknologi enn det vi forbinder med pionerkulturen,» sa hun.

I stedet har forskere funnet bevis fra folk som kom fra Øst-Finnmark rundt 9000 f.Kr.

To migrasjonsbølger

Isen holdt seg lengst i Skandinavia sammenlignet med resten av Europa under siste istid. Norskekysten ble først isfri for rundt 12 500 år siden. De første innbyggerne kom til det vi nå kaller Norge og Sverige rundt 1000 år senere.

Skjelettanalyser har allerede vist at Skandinavia opplevde to store migrasjonsbølger etter starten på isens tilbaketrekning. Den første kom fra sørvest. Den var sammensatt av mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og deretter flyttet nordover ettersom isen smeltet. De hadde blå øyne, men huden deres var mørkere enn skandinaver i dag.

– De befolket hele norskekysten ned til Finnmark på bare noen få århundrer, forklarer Fretheim.

Tusen år senere var det nok en stor migrasjonsbølge, denne gangen fra nordøst. Dette var folk fra områder rundt Svartehavet eller Ukraina, på vei nordover gjennom Russland og Finland til kysten av Finnmark. De hadde lysere hud og øyenfargen variert.

De hadde sin egen teknikk for å lage steinredskaper, som skilte seg markant fra teknikkene som ble brukt av sørlige migranter. Denne teknikken tok etter hvert over og ble dominerende.

«Det ser ut til at de to kulturene møttes og hver av dem hadde noe å lære den andre. Folk fra øst brakte med seg ny teknologi, mens folk fra sør kjente landskapet og levemåten langs kysten, som må ha vært ukjent. til landet fra menneskene som kom fra innlandet, i øst», sier Fretheim.

Det ser ut til at innbyggerne i øst absorberte levemåten til de som allerede var til stede, og i løpet av de første århundrene levde de et nomadisk liv i lette boligstrukturer, muligens telt. Maten deres kom fra havet, og båter var nok essensielle, akkurat som de var for sørlige pionerer.

«DNA-studier viser også at de to gruppene blandet seg,» sa Fretheim.

Et uvanlig funn

Så hvorfor er det så spennende å oppdage gjenstander fra bølgen av innvandrere fra øst?

«Selv om vi fant mange gjenstander fra sørlige migranter – pionerkulturen – langs ytterkysten av Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden, var det knapt noen funn i denne regionen som med sikkerhet kan spores til de tidligste migrantene fra Trondheim. Fjord i øst», sier Fretheim.

– Et unntak er en liten boplass ved Foldsjøen i Malvik, som ble gravd ut på 1980-tallet, sa Fretheim.

Det er ikke noe mystisk ved mangelen på bevis fra østlige immigranter på den ytre kysten. Endringer i havnivået i århundrene etter istiden gjør at de fleste spor etter bosetning langs Norges vestkyst i perioden 8500-7000 f.Kr. har forsvunnet, vasket bort, erodert eller begravd i strandsedimenter.

– Av den grunn er det svært få funn av disse personene mellom Finnmark og Østlandet, sier Fretheim.

— På bunnen av fjordene gikk imidlertid hevingen annerledes frem og bebyggelsen ble følgelig bevart, forklarte hun.

Arkeologer kan imidlertid ikke på egenhånd bestemme hvor de skal grave, og kunne derfor ikke fokusere sin forskning på bosetningene til østlendingene. Årsaken til dette er at det vanligvis foretas arkeologiske utgravninger i forhold til ny infrastruktur eller nybygg. Disse utgravingene blir for eksempel utført fordi Statens vegvesen bygger ut den nye E39-vegen gjennom Vinjeøra.

«Vi har drømt om å finne dette lenge, og vi hadde en perfekt hånd her,» sa Fretheim.

Hjelm til middag?

Denne forfatteren tar sitt ansvar som journalist på alvor, så jeg måtte sette Fretheim på pletten. Må hun spise hjelmen sin?

«Vi daterer for tiden bebyggelsen til rundt 10 200 til 10 300 år gammel, basert på den lokale strandforskyvningskurven. Så jeg unngikk så vidt å spise hjelmen, selv om bebyggelsen viste seg å være noe annet enn det jeg opprinnelig hadde trodd. ,» hun sa.