Arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge oppfordrer den norske regjeringen til å se på Færøyene som en mulig modell for innføring av ny arealavgift for fiskeoppdrett.

Ifølge Seafood Norway har det færøyske systemet bevist seg og brukes også av Island.

Organisasjonens styreleder, Paul Birger Torgnes, sa: «Den kan lett tilpasses de politiske ønsker fra regjeringen om skattenivå, beskyttelse av småbedrifter og sikring av økte skatteinntekter for lokalsamfunn og vertskommuner.»

Han viste til at regjeringen i Oslo hadde bedt organisasjonen hans om å komme med kommentarer til skatteforslagene for næringen og at de har svart og lagt mye arbeid i saken.

Ordningen som er foreslått for Norge, kjent som «vannkraftmodellen», var ikke et egnet system for havbruksnæringen, argumenterte han.

Torgnes sa: «Den foreslåtte modellen er komplisert, byråkratisk og administrativt krevende for både samfunn og næringsliv.

«Skatteforslaget er av et nivå og utforming som kan ha store og uheldige effekter på industristruktur, investeringer, sysselsetting og verdiskaping.»

Han mener, i likhet med flere andre høringsinstanser, at heller ikke regjeringens forslag er nøytralt, noe som er en avgjørende premiss for at en slik skatt skal fungere.

«Det handler om å utvinne olje, gass eller stoppe en foss. Havbruk er en helt annen næring med en kompleks verdikjede.

– Det er en industriell produksjon av sjømatprodukter hvor kun en del av produksjonen er knyttet til bruk av delt sjøvann.

«Sjømat Norge anbefaler å studere den færøyske landrentemodellen i stedet.

Han la til: «Regjeringen kan kreve inn samme skattebeløp som regjeringen har foreslått takket være en mer egnet og velprøvd skattemodell. Færøyene skattlegger akvakultur med en produksjonsavgift som øker gradvis med økende prisnivå.

Møteleder bemerket også at det har vært en krevende prosess for industrien å lage et høringssvar.

«Siden regjeringen varslet innføring av ny lakseavgift på en pressekonferanse i september, har organisasjonen hatt 14 styremøter, en rekke møter på tvers av ulike bransjer og regionlag og flere medlemsmøter.

Dette krevde betydelige ressurser og tid for å analysere regjeringens forslag, ulike skattemodeller og deres innvirkning på en kompleks og mangfoldig næring som havbruk.