Forskere som er spesielt bekymret for fremtiden samlet seg nylig ved Universitetet i Oslo, på en science fiction-konferanse.

Bodhisattva Chattopadhyay foretrekker å kalle det fremtidig fiksjon.

«Science fiction beskriver samfunn som er fremmede for oss. Fremtidens fiksjon handler om samfunn vi kan gjenkjenne, forklarer han.

Bøker, serier, filmer og spill av denne sjangeren har et klart budskap.

Lære av fremtiden?

– De snakker om fremtiden, men budskapet er at vi har ødelagt verden vi lever i, sier Chattopadhyay, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Den viser til boken Tidevannet av avfall av Chen Quifan, som forteller historien om en fiktiv kinesisk by som mottar elektronisk avfall. Byen er basert på den virkelige byen Guiyu i Kina, som i dag håndterer vårt elektroniske avfall.

«Quifan kritiserer dagens forbrukersamfunn. Vi bruker mobiltelefonene våre uten å tenke på hvor de vil havne videre, sier Chattopadhyay.

Han mener vi kan bruke fremtidig skjønnlitteratur til å lære mer om vår nåtid og utfordringene vi kan møte i fremtiden.

200 år fram i tid

Bøkene, filmene og spillene Chattopadhyay og kollegene hans ser etter, går ikke langt inn i fremtiden. I stedet undersøker de den nærmeste fremtiden. De satte grensen 200 år før i dag.

Forfatter Berit Ellingsen skrev science fiction-romaner i denne perioden.

– Handlingen skjer bare noen år i forveien, på det meste 15 år, sier hun til sciencenorway.no.

Hans tre romaner passer også sammen på andre måter:

– Faktisk handler de nok like mye om vår egen tid som om fremtiden, sier Ellingsen.

Fra idé til praksis

Chattopadhyay tror fremtidig fiksjon kan hjelpe oss med å navigere i fremtiden.

Men er de ikke bare fantasiene til forfatterne deres? Hva kan de egentlig lære oss?

«Alle ideer er fantasier», forklarer forskeren.

Han påpeker at forfattere, filmskapere og spillskapere må være praktiske når de skal beskrive fremtidens teknologi.

De må finne opp en teknologi som ikke finnes, men som man kan forestille seg. Det får ballen til å rulle, ifølge Chattopadhyay.

Science fiction-forfattere skrev for eksempel om bærbare musikkmaskiner og laboratoriedyrket kjøtt lenge før det ble en realitet.

Forfatter Ellingsen har ingen problemer med å se for seg fremtidens teknologi.

Bioteknologi og etikk

«Hvis du har god kunnskap om teknologi og følger med på nyhetene, vil du se trendene. Og det er mange mennesker som lever av å forutsi hvor teknologien vil utvikle seg. Det er ikke hekseri, sier Ellingsen.

Hun synes det er mer spennende å skrive om hvordan teknologi brukes. Spesielt bioteknologi.

«Jeg har en grad i biologi og er interessert i genteknologi. Vi snakker mye om hva vi kan få til, men mindre om vi faktisk skal gjøre det. Etikk og moral er i stor grad satt på sidelinjen i dagens internasjonale debatt om bioteknologi, som er viktig for forfattere å følge, sier hun.

Samfunnskritikk

Mange forfattere og kunstnere innen science fiction-sjangeren kritiserer samfunnet de lever i. De ønsker å endre måten vi tenker på nåtiden.

Chattopadhyay peker på George Orwell, som i 1948 skrev om et totalitært samfunn i boken 1984.

«Folk så på boken som profetisk, at Orwell spådde hvordan samfunnet kunne utvikle seg i fremtiden. Men egentlig var det en samfunnskritikk av tiden og samfunnet han levde i, forklarer Chattopadhyay.

Forfatter Ellingsen viser til forfatter William Ford Gibson, som skrev i cyberpunk-sjangeren på 1980-tallet.

«Bøkene handlet om sammensmeltingen av menneske og maskin. De reflekterte tidenes endringer, som globalisering, fremveksten av datamaskiner og internett, sier hun.

Verden har til en viss grad fulgt den dystopiske utviklingen som er skildret i cyberpunklitteraturen, ifølge Ellingen.

«Nå ser vi multinasjonale selskaper som Google, Facebook og finansselskaper dominere stater og nasjoner,» sier hun.

Globale temaer

Bodhisattva Chattopadhyay leder forskningsgruppen CoFUTURES ved Universitetet i Oslo. Der ser de på fremtidshistorier fra ulike regioner og kulturer, fra Midtøsten, Afrika, India, Kina, Latin-Amerika og Norge.

Fremtidens skjønnlitteratur har mye til felles på tvers av landegrenser og kontinenter.

Klimaendringer er trolig det viktigste temaet i dag, mener Chattopadhyay. I mellomtiden har science fiction-forfattere alltid vært opptatt av naturen, menneskelig påvirkning og ødeleggelsen av jorden.

Andre vanlige temaer er politisk og økonomisk forverring og demografiske endringer. Bruk av teknologi er også alltid involvert.

Det er fortsatt regionale forskjeller.

Mer optimistisk i sør

Referanser, temaer, religiøse og kulturelle forhold er forskjellige i ulike regioner, ifølge Chattopadhyay.

Vannmangel er for eksempel et stort problem i India, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Byen São Paulo i Brasil, med en befolkning på én million, kan gå tom for vann. Det samme kan også skje i flere indiske byer. Dette gjenspeiles i skjønnlitteraturen.

– I Norge er vi ikke forberedt på kraftig regn. Det blir våtere og våtere. Om ti år har vi kanskje ikke mer snø. Kanskje vi kan finne løsninger i fremtidig skjønnlitteratur, sier Chattopadhyay.

«Den fremtidige fiksjonen i det globale nord er mer pessimistisk, mens den i det globale sør har et lysere syn på fremtiden,» sier han.

Berit Ellingsen kjenner seg igjen.

«Jeg passer godt inn i denne ordningen. Mine tre romaner er ganske pessimistiske. Jeg kaller dem feel-good-romaner, sier hun.

Mulige fremtider

Chattopadhyay og hans kolleger er mindre opptatt av forskjeller og mer opptatt av hva kjønn kan lære oss.

«Vi ser på temaer som er viktige i dag og ser på hvordan fremtidig skjønnlitteratur omhandler de samme problemene,» sier han. «Vi ønsker å gi folk mulig fremtid, ikke bare fortid.»

Forskningsgruppen jobber mye. De intervjuer forfattere, kunstnere og filmskapere, og de leser tekster. De kommuniserer også på mange kanaler.

«Vi har laget dokumentarer, videospill og utstillinger. Og vi samarbeider med forskere fra helt andre disipliner, som arkitekter og byplanleggere, forklarer Chattopadhyay.

Kan brukes til å planlegge kriser

«Vi deltok også på seminarer i FN om hvordan vi skal planlegge for fremtiden. Der jobber vi med ulike fremtidsbilder, sier Chattopadhyay. «Vi utfordrer tradisjonelle metoder for kriseplanlegging og beredskap.»

Berit Ellingsen vet ikke om bøkene hennes kan brukes til kriseplanlegging.

«De er sannsynligvis for pessimistiske og mer interessert i karakterene enn samfunnet som helhet,» sier hun.

leve med science fiction

Forfatteren og forskeren har vært interessert i science fiction hele livet.

— Jeg har lest science fiction helt siden jeg lærte å lese, sier Berit Ellingsen.

Chattopadhyays barndomshjem i New Delhi, India var fullt av bøker. Foreldrene hans dikterte ikke hva den unge Bodhisattva skulle lese.

«Foreldrene mine var ikke skeptiske til science fiction-bøker eller det faktum at jeg spilte så mange dataspill, men de syntes nok det var mye. Bestefaren min var en av Indias fremste filosofer. kjent. De håpet nok at jeg skulle følge med i fotsporene hans,» sier Chattopadhyay, som også driver dataspilllaben ved Universitetet i Oslo. «Men nå har jeg gjort en karriere ut av det jeg gjorde da jeg var barn: science fiction.»

———

Oversatt av Alette Bjordal Gjellesvik.

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no