Kammere designet av New Zealand for å måle mengden metan produsert av sauer blir nå utplassert i andre land.

Forskere her har holdt opp lavutslippssau siden 2008, da de oppdaget at mengden metan en sau slapp ut var en arvelig egenskap.

For å bestemme de lave emitterne til resten, ble sauene plassert i kamre som måler rapene deres.

Andre land har nå begynt å ta i bruk teknologien med kamre som brukes i Norge, Irland, Skottland og Wales.

Rob Hodgkins, en sauebonde i Hertfordshire, like nord for London, var den første som brukte dem i England.

Han testet nylig noen av sine 2500 New Zealand-romneyer.

«Det var veldig kult, det var som å putte en sau i en vaskemaskin, du laster dem opp og det tar bare 15 minutter, de var veldig kule. Du kunne se at de ikke var stresset fordi de ikke pustet mye.

«Vi målte metan-, karbondioksid- og oksygennivåene deres og skulle ha resultatene om noen uker.»

Rob Hodgkins» sauer vender tilbake til paddocken nord i London etter å ha blitt testet i metan-målekamrene.
Foto: Leveres/ Rob Hodgkins

Hodgkins sa at han var interessert i å se resultatene fordi flokken hans ble avlet fra New Zealand-genetikk.

«Faren min har importert værer fra New Zealand siden 2000, og jeg begynte å importere sau fra Sørøya i 2016, så besetningen har kanskje allerede den beste genetikken.

«Jeg vil ikke røyke for mye bak for New Zealand, men vi er store fans av det du gjør der, du er sannsynligvis fem til ti år foran Storbritannia når det gjelder utslippsreduksjonsteknologi.»

Rommene ble brakt til området av Scottish Rural University College, med økonomisk bistand fra den britiske regjeringen.

Hodgkins sa med bønder i forskjellige land som bruker samme teknologi for å måle metan, at et globalt datasett ble opprettet.

Han fant ut at innlegg i sosiale medier med bilder av de testede sauene på Twitter hadde vakt blandede reaksjoner fra andre bønder.

«Det skapte en enorm mengde diskusjon og dialog. Jeg tror omtrent halvparten var helt for å måle metan, de forstår at hvis myndighetene og kundene våre skal kreve sauer med lite metan, er det bedre å begynne å oppdra dem.

«Den andre halvparten er helt imot det, og sier at vi lager et falskt program fordi metanet produsert av storfe er en del av et komplett sløyfesystem. Så ja, det var interessant å lese folks tanker.»

AgResearch seniorforsker Suzanne Rowe og et bilde av testkammeret.
Foto: Landbruksforskning

AgResearch ledende vitenskapsmann Suzanne Rowe var en del av teamet som oppnådde gjennombruddet for metanarvbarhet og sa at det var flott å se kamrene brukt internasjonalt.

«Det er veldig spennende, men det er også litt skummelt fordi vi slipper teknologien vår og ser frem til å høre resultatene. Og så langt på tvers av landene er resultatene veldig like når det gjelder arvelighet eller genetisk komponent av hvem vi er, mål er likt i forskjellige land og forskjellige raser.

«Så det er en veldig klar vitenskapelig validering, at det vi har fungerer og fungerer bra.»

Rowe sa at målekamrene nå er mye brukt i New Zealand, med rundt 10 000 sauer testet hvert år.

Hun sa at antallet sauer som testes forventes å fortsette å stige, og det samme vil antallet land som bruker teknologien.

«Vi er i samtaler med Frankrike og Australia for å sende målekamrene dit.»