Årets OTC-program hadde et bemerkelsesverdig undertema for teknologiske fremskritt for olje- og gassoperasjoner i Arktis. Det er ikke så overraskende, når man tenker på at Norges største olje- og gasselskaper gjenoppliver sine leteplaner i arktiske farvann. Denne handlingen er oppmuntret av den norske regjeringen, som er ivrige etter å se nye funn i Barentshavet for å styrke landets fremtid som en sentral energileverandør for Europa.
Fig. 1. Muligheten for å forbedre ishåndteringen gjennom satellittteknologi ble diskutert av Dr. Pradeep Bobby under en CTO-sesjon 3. mai. Bilde: OTC/Matt Herp.
Som et resultat ble en av de mest interessante tekniske sesjonene ved OTC tittelen «Icebreaking Technology and the Evolution of Arctic Ice», holdt onsdag morgen (3. mai) på NRG-senteret i Houston. En av de mest bemerkelsesverdige presentasjonene av denne sesjonen var «Advances in Satellite Technology for Ice Management», presentert av hovedforfatter Dr. Pradeep Bobby, direktør for jordobservasjoner, C-CORE i St. John’s, Newfoundland og Labrador, Canada.
Dr Bobby sa at behovet for å overvåke isforholdene har drevet oppskytingen av flere jordobservasjonssatellitter (EO), og iskartleggingsapplikasjoner er blant de største brukerne av satellittdata. Olje- og gassvirksomhet i isutsatte miljøer (havisen og isfjell) har imidlertid gjort omfattende bruk av EO-data for strategisk oppstrømsrapportering av isforhold. Han la til at det er mange nyere og kommende fremskritt innen OT-teknologi som allerede muliggjør bruk av satellitter til andre oppdragskritiske operasjoner, og at det kan være nyttig å gjøre omfattende bruk av satellitter for håndtering av iskrem.
AKTUELT BRUK AV SATELLITT
«Isobservasjon er det første og viktigste trinnet i ishåndtering,» forklarte Dr. Bobby. Dermed blir satellitter stadig viktigere for dette behovet. Han sa at gjeldende bruk for satellitter inkluderer landsomfattende haviskartlegging; langsiktig overvåking av sesongprognoser; strategisk planlegging; historisk analyse (tiår med data er tilgjengelig); spore store trekk (som i de store isfjellene på vei mot Labrador); mobilisering eller demobilisering; og stedsvalg (som i seismikk), blant annet.
NYE KAPABILITETER/ENDRINGER FOR SATELLITT
For øyeblikket sa Mr. Bobby at det er en rekke nye muligheter og/eller endringer for bruk av satellitter i ishåndtering. Disse inkluderer spesielt følgende:
Antall satellitter: Dr Bobby sa at mengden satellittdata som er tilgjengelig i dag er enestående og bare vil øke i årene som kommer. I de første årene ble satellitter bare skutt opp av enkelt nasjonale rombyråer og ga begrensede data. I dag, mens romfartsbyråer sender ut små grupper av satellitter, produserer kommersielle satellittleverandører dusinvis og planlegger hundrevis av satellitter.
Datapolicy: Selv om det har vært sterk vekst i den kommersielle satellittsektoren, er det økende press på romfartsorganisasjoner for å sikre at data samlet inn av statlig finansierte systemer er fritt tilgjengelig.
Høy oppløsning: Hovedforfatteren sa at «rikdommen» til dataene definitivt øker. Tradisjonelt, forklarte han, har det vært en avveining mellom bildeoppløsning og bildedekning. Offentlig tilgjengelige satellittdata over havet har for det meste blitt fanget med lav oppløsning, for å tillate brede dekningsområder. Den voksende listen over kommersielle data fokuserer nå på høy oppløsning, som tillater vurdering av isfjellstørrelser, samt detaljert analyse av isflakstørrelse og deformasjonsegenskaper.
Ekte levering nesten i sanntid: Dr Bobby sa at satellittdata må leveres raskt for å være relevante for ishåndtering. Han bemerket at levering i nær sanntid (NRT) har vært tilgjengelig fra dataleverandører i mange år, men ventetidene avtar etter hvert som prosesseringsteknologier og bakkestasjonsnettverk forbedres. Han sa at i deler av Europa tilbys automatisert maritim overvåking for tiden innen 20 minutter. bildeanskaffelse.
Automatisering og maskinlæring: Ikke overraskende driver volumet av satellittdata tilgjengelig for ishåndtering et behov for automatisering og maskinlæring. Hvert satellittbilde er på titalls eller hundrevis av millioner piksler og kan ta opp hundrevis av megabyte eller til og med terabyte lagringsplass. Han sa at de automatiserte prosessene sikrer at store datamengder kan analyseres med minimal intervensjon.
Tidlig mangfold: Hovedforfatteren sa at alternative satellittbaner tillater oppdateringer i løpet av dagen. Optiske og SAR-satellittdata ble ofte samlet inn på bestemte tider på dagen. Han forklarte at SAR-data samlet inn utenfor daggry/skumringssyklusen vil være nyttig for å minimere prognoseavhengighet og vil være nyttig for å spore oppførselen til isfunksjoner av interesse.
Frekvensmangfold: Sjøis er et komplekst materiale, sa Dr. Bobby, og dens fysiske og elektriske egenskaper endres gjennom livssyklusen. SAR-data som brukes til iskartlegging opererer ofte i C-bånd, som han sier gir et rimelig kompromiss mellom bred dekning og middels til høy oppløsning. Imidlertid er det et økende antall kommersielle høyfrekvente X-båndssatellitter som kan løse isfunksjoner i stor detalj.
Dynamisk oppgaveoppgave: Sist, men ikke minst, uttalte hovedforfatteren at tidligere satellittdata var akseptable for grunnleggende kartlegging og overvåking, ettersom slike data var forhåndsplanlagt av romfartsorganisasjoner eller måtte bestilles flere dager fra l «advance. Nå er det nye satellittdataleverandører som lar bilder planlegges innen timer etter bildeinnsamling, noe som gjør satellittdata nyttig for å spore funksjoner av interesse.
KONKLUSJON
Oppsummert påpekte Mr. Bobby at satellittteknologi for ishåndtering går raskt fremover. Forbedringer i pris, volum, mangfold, kvalitet, prosessering og beredskap for satellitter gjør dataene deres stadig mer egnet for overvåking av ishåndtering. Satellitter er bedre egnet enn noen gang for å støtte leting og utvikling i grenseområdet Arktis og andre fjerntliggende områder, samt å utvide ishåndteringsovervåkingen for eksisterende operasjoner.
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»