En fersk studie publisert i BMC Public Health journal, brukte data fra Norsk studie av kvinner og kreft (NOWAC) for å utforske effekten av å endre flere livsstilsfaktorer i voksenlivet på kreftrisiko.

Studere: Globale livsstilsendringer i voksen alder er assosiert med kreftforekomst i Norsk studie av kvinner og kreft (NOWAC) – en prospektiv kohortstudie. Bildekreditt: Makistock/Shutterstock.com

Bakgrunn

Forekomsten av kreft gjennom årene har vært et spørsmål om stor bekymring ettersom befolkningen eldes rundt om i verden, noe som øker antallet mennesker i faresonen for denne sykdommen.

Tallrike studier har vist at sunn livsstil er assosiert med lavere livstidsrisiko for kreft. Det er imidlertid uklarhet om dette kan løses ved å endre livsstil som voksen.

Introduksjon

Kreft er ansvarlig for millioner av for tidlige dødsfall over hele verden og vil snart overta hjerte- og karsykdommer som morder nummer 1.

Dette vil representere en enorm byrde for kreft, med nesten 20 millioner nye tilfeller rapportert i 2020. Omtrent 40 % av krefttilfellene skyldes årsaker som kan forebygges, i hvert fall i de rikeste landene.

Livsstilsfaktorer knyttet til kreft inkluderer en stillesittende livsstil, fedme, røyking, alkoholforbruk og usunne matvaner.

Kreftforebygging har fokusert på å oppmuntre folk til å ta i bruk en sunn livsstil. Det er imidlertid ikke mye data om virkningen av disse endringene når de oppstår hos voksne med tidligere usunn livsstil.

Ett unntak er røykerelatert lungekreft og øvre fordøyelseskanalkreft, som er kjent for å gå tilbake til ikke-røykeres risikonivå etter at røykere slutter.

Risikoen for livsstilsrelaterte kreftformer reduseres enda mer når røykeslutt kombineres med kosttilskudd i en høyrisikogruppe.

Igjen er det å stoppe alkoholforbruket knyttet til lavere risiko for flere kreftformer, mens det å bli mer fysisk aktiv er assosiert med lavere risiko for tykktarmskreft. Forbedring av kardiovaskulær kondisjon er knyttet til en samlet risiko for kreft som er lavere enn forverringen.

Det er behov for å forstå hvordan endringer i flere livsstilsfaktorer påvirker kreftrisikoen. Bare én slik studie er rapportert, i Sverige, men den inkluderte ikke kosttilskudd til tross for dens klare betydning for kreftrisiko.

Den aktuelle studien brukte et stort, nasjonalt representativt utvalg kvinner i Norge. Forskerne inkluderte to selvrapporterte mål på livsstilsatferd. Disse ble brukt til å vurdere endringer i deltakernes Healthy Lifestyle Index (HLI) score.

Forskerne så etter en sammenheng mellom endringer i denne poengsummen og kreftforekomsten for livsstilsrelaterte kreftformer.

Disse inkluderer de som er forårsaket av alkoholforbruk, tobakksbruk, de som er relatert til fedme og de av reproduksjonssystemet, og visse bryst- og tykktarmssvulster.

Hva viste studien?

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 58 år. Omtrent halvparten av deltakerne hadde et fysisk aktivitetsnivå på 6 eller lavere. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (BMI) var på grensen til høy.

Omtrent en femtedel var nåværende røykere, median alkoholforbruk var to gram per dag, og diettscore var ni medianen.

Median HLI-skåre var 13. Det gikk gjennomsnittlig syv år mellom første og andre selvrapporterte vurdering, men det var ingen sammenheng mellom dette intervallet og størrelsen på endringen i HLI-skåren.

Median varighet av oppfølgingen var 14 år. Det var nærmere 6 400 krefttilfeller i oppfølgingsperioden, hvorav ca 3 500 og 3 000 var relatert til henholdsvis alkohol- og tobakksbruk.

Ytterligere 3 300 og 2 400 var relatert til reproduksjonssystemet og bryst, mens rundt 800 hver var relatert til henholdsvis fedme og tykktarmskreft.

Under oppfølgingen viste mer enn én av syv (17 %) ingen endring i HLI-skåre.

Om lag 16 % hadde en forverring på tre poeng, og samme andel på ett poeng. Omtrent 12 % viste en nedgang på to poeng. Omtrent 12 % forbedret seg med tre poeng, én av ti med to poeng og 15 % med ett poeng.

Forskerne fant at, uavhengig av deltakernes livsstil på det tidspunktet, var endringer i en sunnere livsstil assosiert med redusert risiko for livsstilsrelaterte kreftformer, med unntak av bryst og tykktarm.

Med en økning på 1 SD i HLI-poengsum, reflekterte analysen…

…en 7 % lavere forekomst for livsstilsrelaterte kreftformer, en 4 % lavere forekomst for alkoholrelaterte kreftformer, en 8 % lavere forekomst for tobakksrelaterte kreftformer, 6 % for fedme-relaterte kreftformer og 10 % lavere forekomst for reproduksjonsrelaterte kreftformer.»

Med et fall på tre eller flere poeng i HLI-skåren fra baseline, økte risikoen for livsstilsrelatert kreft med 16 % totalt. Med en livsstilsforbedring tilsvarende en økning på tre eller flere poeng, sank risikoen med 7 % eller holdt seg stabil.

Tilsvarende, ettersom livsstilen ble mindre sunn, økte forekomsten av kreft sammenlignet med stabil livsstil. Interessant nok var denne assosiasjonen sterkere assosiert med kreftrisiko enn med forbedringer i livsstilsatferd.

Reduserte HLI-skårer var knyttet til en høyere forekomst av livsstilsrelaterte kreftformer, men det var ingen sammenheng med økning i poengsum. Et fall på tre eller flere enheter var assosiert med en 16 % økning i kreftrisiko.

Endringer assosiert med individuelle livsstilsfaktorer var mindre enn 5 % av endringene totalt.

Risikoen for tobakksrelaterte kreftformer ble redusert når effekten av BMI ble ignorert. Det var ingen effekt på kreftrisiko etter HLI-score når stratifisert etter alder, selv om trender i røyking og alkoholforbruk endret seg gjennom tiårene. Studien sier…

…dette øker vår tillit til at våre estimater reflekterer risikoforskjeller som i stor grad kan tilskrives endring i HLI-score.»

Hva er implikasjonene?

Analysen støtter arbeidet med å oppmuntre til sunnere livsstilsendring for kvinner i aldersgruppen 41-76 år som foreløpig ikke er påvirket av sykdommen.

I løpet av ulike baseline-livsstiler ble kreftrisikoen redusert proporsjonalt med graden av positiv livsstilsendring.

Av spesiell betydning er den proporsjonale økningen i kreftrisiko da livsstilen skiftet til den usunne siden, mens den holdt seg stabil i gruppen hvis livsstil ikke ble verre.

Forskere advarer…

…vi kan ikke si med sikkerhet at livsstilsforbedring ikke er relatert til en reduksjon i kreftforekomst gitt mangelen på publiserte studier som evaluerer effekten av endringer i livsstilsfaktorer i livet i kombinasjon. For voksne kvinner er det viktig å opprettholde en stabil og sunn livsstil og forbedre livsstilen for å forhindre utbruddet av mange typer kreft.»