Moren min er same og faren min er etnisk nordmann fra Sør-Norge, men jeg er ikke fan av å måle folk i brøk. Som Geir Wulff, redaktør i den samiske avisen Ságat, forklarer: «Det finnes ingen halvsamer. Samisk blod er som blekk i vann. Alle som har samisk blod i seg er samer.
Derfor da jeg var så heldig å bli plukket ut til et stipend for å fordype meg i en journalistisk sak ved Reuters Institute for the Study of Journalism, var det selvsagt samesaken. Jeg ønsket å undersøke mediedekningen av Norges mest leste tabloider – Verden Gang og dolk – gir Sametingets anliggender, politikk og identitet.
Selv om samiske medier eksisterer og mottar statlige midler, når de ikke ut til hele den norske befolkningen. For å holde publikum informert og knyttet til samiske saker, må de rapporteres av nasjonal presse.
For å måle dekningen har jeg samlet historier om Sametinget de siste 20 årene, med fokus på to av landets mest leste tabloider: Verden Gang (TB) og dolk.
TB er en dagsavis med hovedkontor i Oslo og grunnlagt i 1945. Formålet var høyeste individuelle salg i Norge i 2020, og flest abonnenter. Nettstedet er det mest besøkte nyhetsnettstedet ifølge en rapport fra National Association of Media Companies (MBL), utgitt i september 2020. MBL sa TB tiltrakk seg 1,97 millioner daglige aktive brukere (DAUer). Nærmeste konkurrent var statseide NRK, som i gjennomsnitt har 1,33 millioner DAU-er.
Det nest mest besøkte nettstedet følger dolkmed 1,12m. dolk kommer også ut i Oslo og ble grunnlagt i 1869. Grunnlagt som en opposisjonsavis, er den kjent for sin karakteristiske respektløse og blodtørstige tone. Den gikk over til tabloidformat i 1983.
Ingen av tabloidene dekker mye av Sametinget. Som grafen nedenfor illustrerer, over 20 år, dolk hadde 280 artikler for en gjennomsnittlig årlig dekning på 14 artikler, og TB hadde 160 stykker for et gjennomsnittlig årlig antall på åtte varer.
Figur 1: Artikler om Sametinget i VG og Dagbladet mellom 2001 og 2020
Den bemerkelsesverdige økningen i dekningen i 2004 skyldtes en rekke etterforskningsrapporter om Sametinget, som undersøkte parlamentsmedlemmers reiseutgifter og stilte spørsmål ved økonomistyring. Serien ble avsluttet 15. april 2005 med en melding om at Sametinget ble «massakrert» av Riksrevisjonen på grunn av økonomisk vanstyre.
Hvor viktig er det at nasjonal presse dekker Sametingets behandling? Avtroppende formann i Sametinget, Aili Keskitalo, mener det er «vitalt».
«Vi er en del av samfunnet i Norge, og vi er i mindretall i de fleste lokalsamfunn og regioner og på de fleste myndighetsnivåer,» sa hun til meg. «Det betyr at andre tar avgjørelser som påvirker oss. Vi trenger derfor at majoriteten av samfunnet har et minimumskunnskap – og gjerne mer enn det – om våre sosiale forhold.
Formann i Sametinget Aili Keskitalo. (Foto: Åse MP Pulk/Sámediggi)
Det er ikke lett å få tabloidenes oppmerksomhet på viktige saker, sa hun. «Det er ofte veldig nysgjerrige saker de tar opp. Disse er sjelden knyttet til sakene som Sametinget har på dagsorden. I stedet, sa hun, henvendte tabloidene seg til Stortinget når de trengte svar på andres uttalelser («Er du fortsatt fornærmet?») eller når en same gjør noe som oppleves som uvanlig eller merkelig.
Ser Keskitalo forskjell på hvordan TB og dolk dekke samiske spørsmål? Jeg kan ikke si at jeg opplevde en systematisk forskjell mellom de to store tabloidene i Norge, sa hun. «Det avhenger mer av oppmerksomhetsspennet til individuelle journalister. Journalister i nord har et bedre kontaktnett og bedre oversikt over det samiske samfunnet. De kan derfor være i stand til å gripe eller sette samiske problemstillinger i sammenheng. Jeg tror den fysiske tilstedeværelsen i den nordlige delen av landet har betydning for måten samiske spørsmål dekkes på. »
Skjalg Fjellheim, eldstemann dolk Journalisten og nåværende politiske redaktør i Nord-Norges største avis, Nordlys, ser på samisk dekning som en massiv blindsone for rikspressen.
Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. (Foto: Nordlys)
«Det betyr at nyheter om mennesker, kultur og virksomhet er praktisk talt ikke-eksisterende,» sa han. Snarere er omslaget preget av kulturell eksotisme rundt temaer som joik [folk singing] og reindrift og klarer ikke å fange opp mangfoldet av samiske interesser.
«Fraværet av diskusjoner om sosiale forhold har vært systematisk i mange tiår,» fortalte han meg. — Det har nok sammenheng med mangelen på brevvenner i eller nær de samiske kjerneområdene. Dette manglende omslaget, sa han, «kan være et viktig styrkende middel mot fordommene og trakasseringen som enkelte samer fortsatt møter».
Han gjorde et unntak for «et enkelt lysende unntak i det siste tiåret»: TBdekselet til Tysfjord Sak. I juni 2016, TB profilerte 11 personer – alle samer fra Tysfjord – som var blitt utsatt for seksuelle overgrep i læstadianske kirke (i likhet med svenske lutheranere). Dekningen førte til en etterforskning i 2017 som avslørte 151 tilfeller av overgrep og 92 mistenkte. Ofrene var for det meste jenter mellom 7 og 16 år, og overgrepene hadde vart i over 70 år.
Det var Mona Solbakk, redaktør og divisjonsleder i NRK Sápmi enig i TBDekningen av Tysfjord-saken var «eksepsjonell».
– I NRK Sápmi «pushte» vi først avtalen for flere år siden. Men det var TB som kom med de store avsløringene og satte saken på den nasjonale dagsorden, sa hun. «Det viser hva TB – og dolk – kan gjøre hvis de er interessert og ønsker å bruke ressursene.
Redaktør og avdelingsleder i NRK Sápmi Mona Solbakk. (Foto: NRK Sápmi)
Hun sa at nasjonale medier også kunne lære mye av TBnærmer seg dekningen av Tysfjorden. – De hadde folk i melderteamet som kjente den samiske kulturen. Så de visste hvordan kildene ville reagere. Vi kan alle lære av dette: å bruke mennesker med riktig kulturforståelse i komplekse saker. »
Solbakk mener nasjonal dekning av samiske saker er viktig fordi å holde en minoritetsgruppe synlig kan bidra til å forhindre polarisering. «Jeg håper at også riksmediene kan delta i dette arbeidet for samene, og at arbeidet ikke overlates til de samiske kringkasterne og avisene alene.»
– Vi trenger flere enn NRK til å se på samiske spørsmål. Jeg synes ikke urbefolkningen i Norge er synlig nok i riksmediene.
Jeg intervjuet Solbakk like etter samenes nasjonaldag 6. februar. «Jeg var glad for det TB hadde flere saker om samer den dagen, sa hun. «Det er godt å se! Slik var det ikke for noen år siden. »
Hun vil imidlertid gjerne se dekningen fra et mer festlig perspektiv, og la merke til at tabloidene hadde en tendens til å publisere historier som dyrket konflikt, inkludert et spesielt ekkelt eksempel på en kvinne kledd i henne kaffe (tradisjonsdrakt) under tittelen «Å, du har på deg klovneklærne dine sånn». Derimot viser forsiden av Norges nasjonaldag, 17. mai, glade barn som går, kaker og feiringer. «Jeg vil også gjerne se 6. februar i nasjonale medier som en glad folkehøytid,» sa Solbakk.
Svaret
Gard Steiro, redaktør og direktør for TBer ikke spesielt overrasket over at mine data avslørte at dekningen av samiske spørsmål var begrenset – selv om han mente at en analyse av trykt og digital dekning, i stedet for bare trykt, kunne ha gitt et mer positivt bilde .
Som svar på Fjellheims kritikk sa Steiro at han var enig i at media kunne bidra til å bryte ned fordommer, men han trodde ikke mangel på dekning økte splittelsen. «Jeg føler ikke TB øker avstanden mellom samene og nordmenn, sa han. «Tvert imot, tror jeg TB som en bred og populær avis representerer en forbindelse mellom mennesker i ulike deler av landet, mellom sosiale grupper og politiske motstandere, mellom nordmenn av norsk avstamning og minoriteter, sa han.
TB har ikke en spesifikk samisk dekningsstrategi, sa han, men bekymringen for å dekke kritiske saker sto på dagsorden. «TB er en redaksjon som bruker betydelige ressurser på å dekke nyheter og hendelser som berører de fleste av våre lesere. Det betyr at også dekningen av samiske saker vil variere [according to] nyhetsbilde. For eksempel da Tysfjord-saken var til behandling, påvirket det TBdekningen av samene av . Hvis andre spørsmål av høy offentlig interesse dukker opp, vil aksjene øke, sa han.
– Tysfjord-saken dreide seg om utallige overgrep mot enkeltpersoner. Riktignok foregikk det i et samisk miljø, men en forbrytelse av denne art og omfang ville vært et stort problem uansett hvor den fant sted.
Steiro takket ja TB har et klart ansvar for å løfte grupper utsatt for urettferdighet eller omsorgssvikt: dette er beskrevet i påpeke et av deres redaksjonelle prinsipper. – Denne formuleringen kan tolkes på mange måter, men jeg mener at en av våre oppgaver er å øke tilliten mellom grupper av mennesker. Dette kan være mellom samer og andre, men også mellom ulike grupper innvandrere og andre nordmenn, sa han. – Sånn sett tror jeg Solbakk har rett. Synligheten til samene kan være med på å bygge de broene.
Før jeg startet dette prosjektet visste jeg at samisk dekning var begrenset i nasjonal presse. At det var så begrenset i de to viktigste norske tabloidene kom som en overraskelse.
Situasjonen er imidlertid ikke helt dyster: Det har vært mye positiv utvikling i det samiske miljøet i det siste, og jeg setter håp til Steiros avskjedsord om temaet samisk teppe. «Vi kan aldri si at vi er lykkelige,» sa han til meg. «Det vil alltid være mulig å forbedre vår dekning – også av samene».
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»