Det er som sagt uforståelig at dette ikke utløser en felles politisk innsats i det Stortinget gjentatte ganger har etterlyst og fortsatt anser som Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Ved siden av meldinger om droneangrep nær den norsk-russiske grensen får vi nesten daglig meldinger om et helsesystem som har kastet seg ut i en dyp og tilsynelatende uløselig krise i Finnmark, om fortsatt mangel på kraftledninger for å transportere strøm til de som trenger det. Dette er en fiskerinæring i Gamvik og Mehamn som i løpet av få dager kollapset fullstendig og sendte sine ansatte permanent arbeidsledige, i en tid da befolkningen fortsetter å trekke sørover.

Og ingenting er gjort?

Laget sitt eget horn

GOD. Regjeringen har lenge gjort sin stemme hørt ved å innføre gratis barnepass i Finnmark og deler av Nord-Troms.

I den grad dette kunne hatt noen effekt, ble det torpedert da samme regjering like etter innførte et tak på 2000 kroner for barnehager i Oslo og landet for øvrig, eller 1500 kroner i litt mindre byområder.

Disse 1500 kronene var ment å oppmuntre nordlendinger til å bli og sørlendinger til å flytte nordover. Det finnes flere slike eksempler. De er velmenende, men har det til felles at de ikke gjør så mye inntrykk på de som skal flytte eller de som kanskje lar seg lokke nordover.

Effekten av disse tiltakene kan ikke oppdages selv om de undersøkes under et mikroskop.

Når «alle» er enige om at det er gjort for lite eller ingenting for å bygge sterke lokalsamfunn i nord, er det helt uforståelig at dette ikke resulterer i tverrpolitisk anerkjennelse fordi Russlands krig i Europa, på grensen til Norge og Finland , krever ekstraordinære tiltak og løsninger i Nord.

Ikke til beste for befolkningen i nord, men til beste for nasjonal og europeisk sikkerhet, i en tid da blodtørstige diktatorer har den primære ambisjonen om å underlegge visse deler av Europa.

Redaktørens notat: Arne O. Holm modererte et panel om arktisk journalistikk på konferansen.