Den russiske regjeringen sa onsdag at 10 norske diplomater i Moskva ikke lenger var velkomne, noe som betyr at de må forlate landet raskt. Norges utenriksdepartement i Oslo kalte Russlands uttalelse «en hevnaksjon» etter at den tidligere denne måneden utviste 15 russiske diplomater på grunn av angivelig spionasje mot Norge som nå virker enda mer utbredt.

«Russiske myndigheter erkjenner at dette er en reaksjon til Norges beslutning om å erklære 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Oslo som uønsket i Norge, sier talsmann Ragnhild Simenstad til statskringkasteren NRK. «Vi ser på den russiske avgjørelsen som en hevnaksjon. Alle våre diplomater i Russland utfører ordinært diplomatisk arbeid. Russiske myndigheter vet dette.

Simenstad bemerket at de 15 russerne som nå har forlatt Norge i mellomtiden er identifisert og returnert uønsket person — Fordi det norske UD mener de var involvert i spionasje. De er blant de siste som har blitt anklaget for spionasje ettersom forholdet mellom de to nabolandene smuldrer.

NRK sendte forrige uke en dokumentar om omfanget av russisk spionasje i Norden. Han meldte onsdag morgen at 38 russiske agenter var knyttet til nordiske ambassader, samt den russiske generalkonsulen på Svalbard. (se nedenfor).

Onsdag deportasjoner av nordmenn i Moskva kom ikke som noen overraskelse, da Norges ambassadør i Moskva, Robert Kvile, sa til NRK at «det ville vært en stor overraskelse om de reagerte på en annen måte». Kvile ble sent onsdag morgen innkalt til det russiske utenriksdepartementet, hvor han fikk beskjed om at 10 av hans ansatte måtte forlate landet.

Han sa at møtet imidlertid gikk «hyggelig». Ingen navn på de som skal sendes hjem til Norge er avslørt, men de knyttet til Norges forsvarsattache i Moskva er nevnt. Til tross for den «hyggelige tonen» mellom Kvile og hans russiske kolleger, sier russiske myndigheter at han ble fortalt at «andre tiltak» også ville komme, knyttet til «fiendtlige handlinger i Oslo». Dette kan innebære begrensninger for rekruttering av lokalt ansatte ved den norske ambassaden. NRK meldte at Norge har 22 diplomater i Russland, 19 av dem i Moskva og tre på konsulatet i St. Petersburg.

De forestående utvisningene «halverer altså (den norske ambassaden)», noe som vil få konsekvenser for ambassadens arbeid, sier Iver B Neumann, forsker og ekspert i diplomati ved Fridtjof Nansen-instituttet, til NRK. — Det er uheldig for Norge.

NRK publiserte i mellomtiden en rekke reportasjer utarbeidet i samarbeid med statlige kringkastere i Danmark, Sverige og Finland for å spore omfanget av russisk spionasje i Norden. Det antas å ha blitt utført ved bruk av etterretningsinnhenting, overvåking, maritim patrulje og avlyttingsutstyr montert på taket av den russiske ambassaden i Oslo.

Taket på ambassaden er strødd med paraboler, radiomaster og til og med en liten bygning som, ifølge politiets etterretningsbyrå PST, alle brukes til å fange opp signaler fra telefonsamtaler eller finne ut hvilke mobiltelefoner som er i deres område. Andre russiske ansatte, melder NRK, ville sitte inne i ambassaden og ta opp samtaler deres egne kolleger har med norske kilder.

Russiske spioner antas også å være om bord på russiske fiskebåter og såkalte «forskningsfartøyer» som seiler langs norskekysten og rundt Svalbard. I ett tilfelle har NRK-journalister for Brennpunkt dokumentarserier og deres danske kolleger fra DR tok bilder av en mann ombord på et av de russiske forskningsfartøyene som var tungt bevæpnet.

Dette har skapt bekymring blant norske politikere, forskere og til og med tjenestemenn fra maritime losers landsforbund. De mener Russland utnytter en avtale som gjorde at de kunne seile fritt langs norskekysten (og fortsette å legge til kai ved tre norske havner), «og etterlater oss altfor åpne og sårbare».

Dagfinn Olsen, som er både los og stortingsmann, mener Norge var «naive» ved også å sertifisere 265 russere til å seile langs kysten uten behov for loser om bord. – Det bør stilles ytterligere krav til de som får seile kysten uten norsk tjenestemann om bord, sier han til NRK.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen (Sjokrigsskolen) enig: «Vi har liten kontroll på hvem som seiler langs kysten, og hva de faktisk gjør der». Det har også vært en rekke tilfeller hvor russiske skip har dukket opp der NATO holder militærøvelser eller hvor allierte trener med ubåter. Norges enorme olje- og gassanlegg og rørledningsnett til havs overvåkes nå, men Ulriksen frykter russerne har kartlagt dem i årevis.

«Vi vil ikke være naive eller paranoide» svarer statssekretær Eivind Vad Petersson ved UD. Han bemerket at pilotkrav ble liberalisert i 2014 «og nå har verden endret seg». Han sa til NRK at det derfor var «naturlig» å anmelde situasjonen «og det gjør vi».

Petersson vil ikke komme med noe konkret eksempel på hva Norge gjør for å håndtere den nye spiontrusselen. «Teknologien har endret seg, trusselbildet har kollapset, så vi utelukker ikke noe tiltak som kan beskytte oss bedre,» sa han, «men vi må sørge for at de møter trusselen».

Ine Eriksen Søreide var både forsvarsminister og utenriksminister under den tidligere Høyre-ledede regjeringen som hadde kontroll fra 2013 til 2021. Hun leder nå Forsvars- og utenrikskomiteen i Stortinget og har sagt at hun ikke ble overrasket over rapporter fra NRK at minst 50 russiske skip har seilt Norge rundt i 10 år. De hadde dermed tid og potensial til å samle inn mye informasjon om nordlige farvann og infrastruktur.

Andre opposisjonspolitikere, deriblant Venstres Gury Melby, ønsker å stenge alle norske havner for russiske skip, slik de fleste andre land i Europa har gjort. Statsminister Jonas Gahr Støre sier norske myndigheter følger situasjonen nøye.

– Vi reagerte da vi hadde grunn til å tro at folk opererte under dekke av å gjøre noe annet, sa Støre etter utkastelsen tidligere denne måneden. Han påpeker at det fortsatt er lovlig å seile langs kysten under internasjonale regler: «Det kan vi ikke endre på, men vi kan spore skip fra luften, havet og digitalt, og det er vi».

En ting er sikkert: Forholdet mellom Norge og Russland har sunket til et nytt lavpunkt, spesielt etter alle de diplomatiske utvisningene på begge sider. – Vi kan diskutere om vi skal gå tilbake til tidlig på 1950-tallet eller den (russiske) revolusjonen for over 100 år siden for å finne dårligere forhold mellom vårt naboland Russland og Norge enn vi har nå, sa forsker Neumann til NRK. — Nå er vi ganske nær bunnen.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund