Russiske skip utgjør en trussel i nordlige farvann ettersom Moskva tar økende risiko i etterretningsinnhenting, har den norske statsministeren advart, akkurat som europeiske ledere fokuserer på sikkerheten til viktige maritime energianlegg.

Mandagens advarsel fra Jonas Gahr Støre kom samme dag som ni europeiske land ble enige om å øke vindkraftproduksjonen i Nordsjøen, men advarte også om at de burde ta ytterligere grep for å beskytte disse anleggene. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kalte sikkerheten til energiaktiva en «høyprioritert sak».

En undersøkelse av dansk, finsk, svensk Og norsk Allmennkringkastere oppdaget at Russland brukte sivile skip for å samle etterretning om militære aktiviteter og kritisk infrastruktur i regionen.

Norge, medlem av NATO, er en stor energileverandør for Europa og fører tilsyn med svært sensitiv kritisk infrastruktur som olje- og gassanlegg.

I et intervju med POLITICO i Brussel mandag sa den norske lederen – en mangeårig tidligere utenriksminister som har sittet som statsminister siden 2021 – at selv om slik aktivitet «ikke er ny», tar myndighetene fortsatt «de nødvendige tiltak for å sikre Norges sikkerhet – nøkkelanlegg.

– Denne trusselen er fortsatt aktuell, sa Støre basert på etterretningsanalyse. «Vi følger dette nøye,» la han til.

«Russland under omstendighetene [is] være villig til å ta mer risiko.

Norge er et grunnleggende medlem av NATO, og er en sentral aktør innen regional sikkerhet.

«Jeg mener at nært samarbeid med partnere og allierte er essensielt», sa statsministeren og la til at «Norge er NATOs øyne og ører i nord».

Men i et godt naboskaps ånd må landet også opprettholde en nøye balanse i hvordan det takler mistenkelig aktivitet til sjøs.

– Det er et viktig prinsipp i havretten, om sikker ferdsel og fri ferdsel – det er viktig for Norge som en stor sjøfartsnasjon, sa Støre. «Men vi er også veldig klare på hva vi anser som en etterretningstrussel fra Russland.»

Forholdet er på bunnen, men kan endre seg i fremtiden, la han til, «og vi må forberede oss på det ved å være, igjen, konsistente og forutsigbare på lang sikt.»

Investering i Ukraina, NATO

Selv om Norge ikke er medlem av EU, samarbeider Norge om ammunisjonskjøpsprosjekter for Ukraina og har også styrket sin langsiktige støtte til landet.

«Lange produksjonslinjer,» sa Støre med henvisning til ammunisjonsmangel, «en påminnelse om at vi må ruste industrien vår til å levere det som trengs.»

Norge har lovet Ukraina, på tvers av partier, over fem år, bemerket han, å gi om lag 1,5 milliarder euro i året til forsvar, humanitær hjelp og gjenoppbygging.

Den flerårige forpliktelsen, sa statsministeren, «sender et signal om at vi er her på lang sikt».

«En del av det er selvfølgelig å hjelpe til med å utruste Ukraina til å forsvare seg selv – forhåpentligvis å avslutte krigen og deretter starte gjenoppbyggings- og moderniseringsfasen av Ukraina.»

Og i forkant av et NATO-ledertoppmøte i Litauen i sommer, berørte statsministeren også en pågående debatt om fremtiden til alliansens nåværende mål om å bruke 2 % av den økonomiske produksjonen til forsvar.

«Jeg tror det viktige her er å opprettholde et høyt investeringsnivå, men også å understreke kvaliteten på investeringene.»

Angående Tyrkia og Ungarn som fortsetter å blokkere Svensk kandidatur til NATO ved å nekte ratifikasjon av deres parlamenter, var Støre åpenhjertig i sitt syn på at Stockholms medlemskap burde være en gjennomført avtale.

«Jeg forventer at alle allierte fullfører dette,» sa han, «senest på Vilnius-toppmøtet.»

Federica Di Sario bidro med rapportering