Risikoen for å føde små babyer øker når mor bor lenger unna grønne områder

Forskning viser at en mors tilgang til grønne områder – for eksempel en hage, park eller sti – under graviditet kan være knyttet til sunn fødselsvekt hos barn.

Rundt 9000 norske mødre, deltakere i Norsk mor, far og barn (MoBa) kohortstudie, bidratt til analysen av data fra nesten 70 000 mødre i 11 europeiske land. Forskere har sett på hvordan et barns eksponering for naturen i mors liv kan påvirke fødselsvekten – og dermed helsen til babyer, både som barn og senere i livet. .

Deltakere fra Oslo-regionen

Deltakerne fra Norge kom alle fra forstadsområder i eller rundt hovedstaden Oslo. De ga informasjon om sin sosioøkonomiske bakgrunn, livsstil, helse, velvære og eksponering for naturlige miljøer.

– Studien viser at det er økt risiko for å føde små barn når mor bor i en viss avstand fra grønne områder. Dette var mer uttalt i Norden, noe som kan tyde på at tilgang til natur spiller en viktig rolle for trivsel og helse for de som bor i byer, sier Johanna Nader, dataansvarlig ved Folkehelseinstituttet, i NTB. . , Nyhetsbyrået.

Forskere hadde ikke nok data til å trekke konklusjoner om viktigheten av tilgang til blå områder – som elver, innsjøer eller strender og havutsikt.

Resultatene av studien ble nylig publisert i tidsskriftet internasjonalt miljø.

Lengre avstand kan føre til lavere fødselsvekt

Kvinner ble kategorisert etter om avstanden til nærmeste grøntområde var 100, 200 eller 500 meter.

– Det som var spesielt interessant med denne studien var at resultatene viste en sammenheng mellom avstanden fra huset til grønne områder og risikoen for vekstavvik under svangerskapet. Det var en økt risiko for å føde barn som var små for svangerskapsalderen i gruppen av mødre lenger fra grønne områder, sa Nader.

Jo nærmere kvinner levde de «grønne lungene», jo mer sannsynlig var det at de hadde høyere fødselsvekt og mindre sjanse for å få en SGA-baby. Den medisinske termen SGA – Small for Gestational Age – refererer til barn som veier minst ved fødselen. Babyer som er så små og lette for deres alder kan møte en rekke helseproblemer tidlig og senere i livet.

Gjennomsnittsalderen for norske mødre var 31 år, mens den for hele undersøkelsen var 29,5 år.

Danmark og Norge hadde den laveste andelen babyer med SGA, med 3 og 4 %, mens gjennomsnittet i de 11 landene var 6,6 %. Danmark og Norge hadde også høyest fødselsvekt, med babyer som veide mer enn 3,5 kilo i gjennomsnitt.

Lav fødselsvekt og helse

  • Lav fødselsvekt kan være en indikator på at barnet ikke hadde et optimalt liv i livmoren, ifølge Folkehelseinstituttet. Lav fødselsvekt kan også skyldes for tidlig fødsel eller arvelige faktorer – genetikk.
  • Definisjonen på lav fødselsvekt er når babyen veier mindre enn 2,5 kilo, mens høy fødselsvekt er over 4,5. Gjennomsnittet i Norge er 3,5 kilo.
  • Forskning fra Universitetet i Bergen har allerede vist at det å bli født under 3,5 kilo kan være knyttet til økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser som cerebral parese, autisme og schizofreni.
  • Lav fødselsvekt kan også påvirke forventet levealder. I følge internasjonal forskningsom også inkluderer Norge.
  • Fullbårne nyfødte, som veier tre til fire kilo mindre enn normalvekten, har en betydelig høyere risiko for å dø av hjertesykdom i voksen alder enn babyer som veier mer ved fødselen.
  • I Norge har rundt 4,5 % av nyfødte babyer – med en svangerskapsalder på minst 22 uker – lav fødselsvekt, viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2020.
  • Den medisinske termen SGA (Small for Gestational Age) refererer til de 10 % av barna som veier minst ved fødselen. Disse babyene kan møte ytterligere utfordringer.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen, Fødselsvekt og voksendødelighet: systematisk oversikt og metaanalyse og Universitetet i Nord-Norge: Lettvekterne

Hvorfor grønt er sunt

Studien undersøkte ikke mulige årsaker til at babyens helse påvirkes av morens eksponering for grønne områder. Det er imidlertid gjort andre studier om hvordan naturen i nærområdene påvirker oss.

«Tidligere studier viser at beboere med tilgang til mer grøntareal har renere luft, engasjerer seg i mer fysisk aktivitet og opplever mindre stress enn innbyggere i områder med mindre tilgang,» sa Nader.

Studiet er en del av gjennomføringen Europeisk prosjektlivssyklus. Målet med studien var å se hvordan miljøet rundt oss de første leveårene påvirker helsen senere i livet. Konteksten for denne spesielle analysen er det økende antallet rapporter om en positiv sammenheng mellom nærhet til naturen og fysisk og psykisk helse.

– Forskningen er spesielt viktig i et europeisk samfunn preget av rask urbanisering og en økende byrde av kroniske sykdommer påvirket av livsstilsfaktorer, sier Nader.

Ifølge FN bodde 55 % av verdens befolkning i urbane områder i 2018. Denne andelen forventes å øke til 67 % i 2050.

Oversatt av Nancy Bazilchuk

———

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *