Regjeringen forventes å innføre i budsjettet det som vil utgjøre en symbolsk skatt på uventede overskudd til profittbaserte energiselskaper, har Sunday Independent fått vite.
Men inntektene fra skatten forventes bare å bringe inn €100 millioner, noe som vil kutte husholdningenes strøm- eller gassregninger med rundt €18 i året.
Regjeringen er opptatt av å ikke «brenne» energiselskaper og kanskje avskrekke dem fra å investere her i fornybare infrastrukturprosjekter, hvorav de fleste er sårt nødvendige.
Han tror imidlertid en uventet skatt på slike selskaper vil være populær blant publikum, og han har tenkt å gå videre med et «symbolsk» tiltak.
Energiselskaper har blitt anklaget for å ha opparbeidet det som har blitt kalt «hypernormal fortjeneste» under den nåværende krisen, ettersom forbrukere står overfor raskt økende strømregninger.
En leverandør, SSE Airtricity, kunngjorde i forrige uke at de hevet enhetsprisen på elektrisitet og gass med mer enn 45 % som skal innføres 1. oktober – dager etter levekostnadsbudsjettet planlagt av regjeringen.
Ytterligere økninger i energiprisene forventes til høsten, og legge til de mer enn 50 som allerede er annonsert de siste 18 månedene.
Nivået på uforutsette overskudd fra enkelte selskaper har ført til krav om innføring av en uventet skatt i budsjettet for 27. september.
Miljøpartiet De Grønne presser på for skatten, men Fine Gael og Fianna Fáil er mer forsiktige på grunn av den potensielle langsiktige trusselen mot utenlandske investeringer.
På politisk nivå er imidlertid koalisjonen svært klar over økende offentlig sinne over stigende regninger og uventede overskudd og overdreven fortjeneste fra enkelte selskaper.
Koalisjonsregjeringskilder sa i helgen at det var «mer sannsynlig enn ikke» at en uventet skatt ville bli innført, delvis fordi det ville være et populært tiltak blant publikum. Andre regjeringskilder sa at en slik skatt var «spikret – uunngåelig».
Selv om det ennå ikke er tatt noen fast beslutning, virker det sikkert at en slik skatt vil være minimal, eller «bare symbolsk», som en annen regjeringskilde sa.
De tre koalisjonslederne – Micheál Martin, Leo Varadkar og Eamon Ryan – har ennå ikke diskutert de foreslåtte budsjetttiltakene meningsfullt, og saken har ennå ikke kommet for regjeringen.
En statlig prioritering er imidlertid å unngå å «fraråde» energiselskaper fra å investere her i fornybar energi, samt sårt tiltrengte infrastrukturprosjekter som nye kraftstasjoner og sentralnettet.
– Det er en risiko for at en slik avgift kan ha en negativ innvirkning på investeringer i energisektoren, spesielt innen fornybar energi, sier en kilde i Finansdepartementet. Det var også frykt for at en uventet skatt ville føre til økte kostnader for forbrukerne.
En regjeringskilde sa: «Det ville være viktig å ha den riktige modellen når det kommer til uventet skatt, slik at det er en virkelig engangs-superskatt på superprofitt som selskapene ikke forventet å oppnå.
«Det ville unngå de utilsiktede konsekvensene av å motvirke investeringer i fornybar energi, nye kraftverk, nettet. Det er viktig å unngå dette når vi trenger å investere i energi. Brenner du investorer, vil de investere andre steder neste gang.
En annen kilde sa: «Jeg tror ikke at i sammenheng med et budsjett på 6,7 milliarder euro ville en uventet skatt gi mye. Prisene gikk ikke opp fordi fortjenestemarginene gikk opp, de gikk opp fordi engrosprisene gikk opp – og alle pengene forlot landet til Norge, Storbritannia, Qatar, Arabia Saudi-Arabia og overstiger langt skattenettet vårt.
I mars i fjor registrerte BSE €670 millioner i overskudd før skatt, og betalte €126 millioner i utbytte til statskassen, mens den irske delen av selskapet som driver Corrib-gassfeltet, Vermilion Energy Ireland, registrerte mer enn $1 milliard (kanadiske dollar) ; €770 millioner) i resultat før skatt i fjor.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»