Rett før påske, fredag ​​8. april, la regjeringen Støre fram stortingsmelding nr. 10; «Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren», som nå skal behandles av Utenriks- og forsvarsutvalget.

For blant annet å «øke den nasjonale forsvarskapasiteten i det fjerne nord» styrker regjeringen virksomheten til maritime, land- og etterretningsstyrker i nord, samt kapasiteten til Forsvaret til å motta og støtte allierte styrker. , hovedsakelig i nord.

– Den russiske invasjonen av Ukraina har store konsekvenser for norsk sikkerhet. Russland har viktige sikkerhetsinteresser i nord. Dette påvirker Norge og NATO. Å opprettholde innflytelse i våre nærområder vil kreve mer av Norge i fremtiden, sa daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Senterpartiet) under presentasjonen av stortingsmeldingen, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

En oppdatert oversikt

Stortingsmeldingen skisserer de overordnede endringene i sikkerhetspolitikken i lys av det russiske angrepet på Ukraina og hvilke konsekvenser de vil få for regjeringens prioriteringer på kort og lang sikt.

Stortingsmeldingen rapporterer også om nåværende status for gjennomføringen av langtidsplanen for forsvaret (2021-2024), som indikerer at situasjonen ikke lenger er som den burde være på grunn av forsinkelser, kostnadsoverskridelser og kompetanseproblemer.

Etter dette ønsker regjeringen å «konsolidere og redefinere prioriteringer slik at forsvaret deretter kan utvikle seg og styrke».

1. april kunngjorde regjeringen at den foreslår et løft på tre milliarder kroner til forsvarssektoren i 2022 og skisserte umiddelbare tiltak for å øke tilstedeværelsen av de væpnede styrkene i nord.

Disse tiltakene, som nå er skissert i hvitboken, skal behandles av Den stående komité for finanser og økonomiske saker som en del av et bredere budsjettforslag om økonomiske tiltak i kjølvannet av krigen i Ukraina. Utvalget skal legge frem sitt standpunkt 28. april.

Tiltak i Nord

Mer generelt presenterer regjeringen følgende tiltak for nord i stortingsmeldingen:

• Økt maritim aktivitet og støtte til det; for bedre situasjonsforståelse og reaksjonsevne vil antall dager til sjøs øke for fregatter, ubåter, korvetter og kystvaktfartøy i nord. Driftsstøtte i form av vedlikehold og klargjøring av forsyninger må også forsterkes.
• Økt aktivitet for Hæren og Heimevernet: Brigade Nord og Finnmark Landforsvar må trene mer for å bedre reaksjonsevnen, styrke felles operativ samhandling og bidra til tettere alliert integrering. Også Heimevernets virksomhet økes, og regjeringen ønsker særlig å prioritere den årlige opplæringen av sine spesialstyrker.
• Økt etterretningsaktivitet i Nord gjennom styrking av etterretningstjenester i 2022 utover det langtidsplanen har fastsatt. Dette skal bidra til bedre forståelse av situasjonen og nasjonal kontroll i nord.
• Forsterkning av mottakskapasiteten til de allierte styrkene: De væpnede styrkenes kollektive kapasitet til å motta og legge til rette for alliert støtte i fredstid så vel som ved starten av en krise må styrkes, hovedsakelig i nord. Operasjonelle områder må oppgraderes og kapasiteten på bomberom for fly må forbedres enkelte steder. Blant annet skal Andøya flybase vedlikeholdes og bli gjenstand for økt vedlikehold. Det ble kunngjort rett før presentasjonen av meldingen at stasjonen vil fungere som en permanent mottaksbase for de allierte styrkene.
• I tillegg skal det legges til rette for mer alliert fellestrening i indre strøk i Troms fylke gjennom utbedring av eiendommer, bygg og anlegg.
• Regjeringen varsler også videre utredning av omfanget av tilrettelegging for trening, øvelser og mottak av allierte verdier i Nord-Norge.

En stortingsmelding er en regjeringsmelding til Stortinget om saker som regjeringen ønsker at parlamentsmedlemmer skal diskutere.

Arbeidet til Den stående komité for utenriks- og forsvarssaker med den nye stortingsmeldingen om forsvar vil føre til et forslag som spesielt inkluderer komiteens merknader og anbefalinger. Dette forslaget skal så behandles av Stortinget.