Mrs Chatterjee Vs Norway av Rani Mukerji forteller historien om NRI Debika som må kjempe for omsorgen for sine egne barn etter at de er plassert i fosterhjem av norsk barnevern. Basert på en sann historie, er Ashima Chibbers film et epos, som setter den allsidige Rani Mukerjis Debika opp mot verden.

Mrs. Chatterjee mot Norge – et premiss

Regissert av Ashima Chibber og med Rani Mukerji i hovedrollen som Mrs. Chatterjee, sammen med Anirban Bhattacharya, Jim Sarbh, Barun Chanda og Balaji Gauri i nøkkelroller, fordyper filmen deg midt i debakelen ved å fortelle historien om NRI Debika som må kjempe for omsorgen for sine egne barn etter at de ble plassert i fosterhjem av det norske barnevernet. Debika anses som mentalt ustabil og uegnet til å utdanne sine avdelinger.

Mrs. Chatterjee mot Norge – en anmeldelse

På noen måter føles Ms. Chatterjee vs. Norge som et epos, som setter allrounderen Rani Mukerjis Debika mot verden. En moderne indisk mor (en slags) Rani utmerker seg i den gjennomsnittlige handlingen av å være en middelklassebengalsk husmor, som desperat klamrer seg til sine kulturelle røtter – gir dem videre til sine to barn – selv om norske myndigheter anser henne som uhøflig, og ofte uhygienisk – stille spørsmål ved hennes moral og fornuft – og til slutt snappe barn for personlig vinning.

Ms. Chatterjee mot Rani Mukerjis Norge er ikke en lett klokke. Filmen griper deg i kragen mens den tvinger deg inn i medieoppløsning og etterlater deg andpusten, ulmer i den følelsesmessige uroen til en mor som er på kant med myndighetene, med menneskene rundt henne og til og med mannen hennes (Anirban Bhattacharya) – som proklamerer fra start – han har ikke skylden. Ifølge ham er det hennes ansvar å være altfor dramatisk og nekte å passe inn i kulturen i det nye landet, hvis statsborgerskap han ønsker fremfor alt annet. Etter hvert som filmen skrider frem, øker denne emosjonelle ensomheten bare, og drukner både Debika og publikum ettersom hun befinner seg i en kamp i en tilsynelatende uvinnelig kamp.

Basert på den sanne historien om Sagarika Chakraborty hvis to små barn ble tatt av Norge, overlater filmen lite til fantasien – Sagarika vil til slutt bli gjenforent med barna sine – det samme vil Debika – men den effektive dramatiseringen av hendelsene gjør den til et overbevisende syn .

Ms. Chatterjee vs. Norge – skuespill

Rani Mukerji skinner. Hun er uanstrengt perfekt for rollen som en ung mor – fra forvirret lidenskap og sinne til dempet begrensninger, filmen lar skuespillerinnen bevege seg i en myriade av nyanser. Anirban Bhattacharya skinner som en motvillig ektemann, som samler seg bak sin kones rygg og holder sitt eget pågående statsborgerskap i et mye høyere lys enn barnas retur. Avsløringen er Balaji Gauri som Debikas advokat, hvis rettssalmonologer vil gjøre deg rystet og til slutt Jim Sarbhs tilbakeholdne opptreden som en indiskfødt advokat i Norge som blir filmens hjerte. Det bør nevnes den legendariske Barun Chanda – en skuespiller fra Satyajit Ray – som alltid klarer å sette fyr på skjermen med bare sin tilstedeværelse.

Ms Chatterjee vs Norge – avslutningsvis

Ingenting fungerer i Mrs Chatterjee Vs Norway – alene. Filmen fungerer fordi det er en harmonisk sameksistens mellom skuespillerne i hver scene. Hver karakter er mangelfull, hver karakter grå og i den grumsete undertonen av tvil, angst og kamper – følelsene går høye, og gir filmen en glød som bærer den gjennom. Mrs Chatterjee Vs Norway er absolutt en tøff klokke, men det er en film verdt å se likevel.