Nylig skapte Norges ambassadør i India, Hans Jacob Frydenlund kontrovers ved å hevde at skuespiller Rani-Mukerji Fru Chatterjee mot Norge er en «fiktiv fremstilling» av en reell sak, med faktiske unøyaktigheter. Nå har hovedrolleinnehaveren slått tilbake på anklagene, og sa at hensikten ikke var å baktale noe bestemt land.

«Alle har rett til sin mening. Denne filmen ble egentlig ikke laget for å fornærme noen. Det var historien om en mor som trengte å bli fortalt og sett av mange mennesker. Folk må være oppmerksomme på historier som dette som skjer i verden ,» forteller Mukerji oss, og legger til: «Det er en sann historie, og intensjonen med filmen var veldig forskjellig fra det som ble projisert. etter den oppfatningen som ble gitt. Den handlet om en mors reise».

Ashima Chibbers film er basert på historien om Sagarika Chakraborty, hvis barn ble tatt fra henne av norske barnevernstjenester, med henvisning til dårlig foreldreskap, og forteller hvordan hun sto opp mot myndighetene for å gjenopprette barna deres.

For en stund siden gikk Frydenlund til sosiale medier for å fordømme filmen for påståtte unøyaktigheter, og sa: «Den skildrer feilaktig Norges tro på familieliv og vår respekt for ulike kulturer». Han fulgte den opp med en meningsartikkel, og skrev: «Det er viktig for meg å presentere det offisielle norske perspektivet og korrigere faktaunøyaktigheter, som denne filmen dessverre skildrer…Jeg håper denne filmen vil bli sett for det den er, og jeg stoler på seerne å forstå at det er en fiktiv representasjon». Han avviste kulturelle forskjeller som hovedfaktoren i saken.

Mukerji sier at filmen ikke var ment å baktale noe bestemt land eller sted. «Filmen viser tydelig hvordan det aldri er rektorene som gjør det, men menneskene som tjener på et system. Men alle er følsomme for sitt eget land og vil prøve å forsvare det. Men mer enn det handler det om å se filmen og historien som faktisk skjedde, sier hun.

En-barnsmoren tar også opp påstanden om at det er en fiksjonalisert beretning, og understreker: «For en som meg, som er en indisk statsborger, hva ville jeg forstå hvis min regjeringsindianer var involvert i dette? Dette kan ikke være en fiktiv historie fordi regjeringen min bidro til å gjenforene barna med moren. Så hvis én person sier noe, vil det egentlig ikke påvirke det større bildet av filmen vi ønsket å lage og historien vi ønsket å fortelle.

Gitt at filmen ikke bare gjorde det bra ikke bare i India, men også i Norge, legger 45-åringen til: «Det viser at det ikke er en film som egentlig snakker negativt om et land. Det handler om akkurat dette systemet som må ses på på en litt mer emosjonell og sensitiv måte.

Selv etter mer enn et tiår avslørte Sagarika at hun fortsatt ventet på en unnskyldning fra den norske regjeringen for å ha utsatt henne for denne traumatiske opplevelsen. Og Mukerji håper filmen vil presse på for det.

«Filmen feirer Sagarika fordi hvor får du den slags sann heltehistorie fra? Hun viste mot, besluttsomhet og ga ikke opp,» forklarer skuespilleren og påpeker at en annen grunn til at publikum må gjenkjenne denne filmen er «fordi få mennesker trodde det kunne gjøre noe [in theatres] på grunn av buzzword «OTT-innhold». Men vi trodde i filmen at dette er en teaterklokke, og vi vil slå av en prat. Derfor var det veldig viktig for oss at det ble en teatersuksess.