Norges Høyesterett begynte tirsdag å behandle en sensitiv sak som kan danne rettslig presedens for kontroll av naturressurser rundt den strategisk viktige arktiske øygruppen Svalbard.

Et latvisk fiskeselskap saksøkte den norske stat for å ha nektet den et krabbefiskekort i 2019 på kontinentalsokkelen rundt Svalbard.

I kjernen av tvisten er ulike tolkninger av Spitsbergen-traktaten, det juridiske dokumentet fra 1920 som styrer Svalbardskjærgården.

Avtalen anerkjenner «Norges fulle og absolutte suverenitet» over Svalbard, men åpner også for at andre statsborgere i de undertegnende landene «i like stor grad kan nyte fiske- og jaktrettigheter i territoriene».

Som et resultat er Russland i stand til å opprettholde et gruvesamfunn i skjærgården, som ligger midt mellom det europeiske kontinentet og Nordpolen, i et område som transporteres av dens nordlige flåte på vei til Atlanterhavet.

Tilsvarende insisterer det latviske fiskeselskapet SIA North STAR på at deres fartøyer skal kunne fiske snøkrabbe i de større hav rundt øygruppen, men Norge begrenser denne retten til norske fartøy.

I motsetning til de fleste andre underskrivere av traktaten – nesten 50 stater, inkludert Latvia, Frankrike, USA, Storbritannia og Russland – bruker Norge en restriktiv tolkning av traktaten som viser til øyene Svalbard og «deres territorialfarvann». .

Norges riksadvokat Fredrik Sejersted insisterer på at «etter folkerettens vanlige begrepsbruk betyr territorialfarvann et maritimt område inntil … 12 nautiske mil».

Men utover det, på kontinentalsokkelen, som også kan være hjemsted for andre lukrative ressurser som olje og gass eller polymetalliske knuter, insisterer Norge på at de har eksklusive rettigheter som kyststat.

De aller fleste underskrivere mener i stedet at ånden i avtalen var at statene skulle ha lik tilgang til kontinentalsokkelen på Svalbard – et konsept som ikke eksisterte i 1920.

Historien fortsetter

«Når ingen, selv ikke Norges nærmeste allierte, støtter Norges tolkning, er det fordi den tolkningen er feil», argumenterte den latviske rederens advokat, Hallvard Ostgard.

– For å forenkle er spørsmålet i denne saken: har vi (nordmenn) enerett til alle maritime ressurser…eller må vi dele dem med det internasjonale samfunnet, sier han til Aftenposten.

Et tegn på viktigheten av saken, den vil bli hørt for alle dommerne i Høyesterett i fire dager og sendt direkte på nettsiden.

SIA North STAR tapte sin sak i tingretten og i anke.

I 2019 opprettholdt Høyesterett en bot pålagt selskapet, men tok ikke spesifikt opp det sensitive spørsmålet om ressursrettigheter under 1920-traktaten.

phy/card/po/rl