Norge har en mindre befolkning enn Russland, et mindre territorium, mindre militært utstyr og ingen atomvåpen. Landet klarte imidlertid å unngå krig med sin østlige nabo.

Kanskje er dette delvis forklart med en politisk strategi som Norge har fulgt, mer eller mindre bevisst, siden slutten av andre verdenskrig: en balanse mellom avskrekking og trygghet.

James Cameron, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo, sier denne strategien forblir gyldig i stor grad, selv om forholdet mellom Norge og Russland har blitt dårligere de siste årene.

Men å finne den rette balansen kan være vanskelig, påpeker han.

«Vi kan lære verdifull lærdom av Norges erfaringer under den kalde krigen», sier Cameron, som nylig publiserte en artikkel om emnet i Journal of Strategic Studies.

Artikkelen er en del av et spesialnummer om sikkerhetspolitikk i Norden, som kommer i sin helhet senere i år.

Ideer som har blitt veiledende prinsipper for sikkerhetspolitikk

Det var den norske statsviteren og arbeiderpartipolitikeren Johan Jørgen Holst som i 1967 opprettet en Teoretisk ramme for Norges politikk overfor Sovjetunionen.

Til en viss grad var denne politikken allerede etablert, men Holst, da 30 år gammel, introduserte begrepene avskrekking og trygghet: han skrev at Norge på den ene siden ville avskrekke Sovjetunionen gjennom sitt medlemskap i NATO og sine nære bånd med Sovjetunionen. Forente stater.

På den annen side hadde landet som mål å forsikre Moskva om at Norge ikke ville bli en base for et NATO-angrep. Norge har nektet å basere NATO-tropper og atomvåpen på sitt territorium i fredstid. Landet nektet også NATO-øvelser nær Sovjetunionens grense, samt maritime og luftmilitære aktiviteter.

Med slike restriksjoner skiller Norge seg ut fra mange andre land, sier Cameron.

7000 atomvåpen, men ikke et eneste i Norge

«På slutten av 1960-tallet var totalt 7000 amerikanske atomvåpen utplassert i Vest-Europa, men ikke et eneste i Norge. Holst lurte på hvordan han skulle forklare en slik politikk, og derfor utviklet han sine teorier,» sier Cameron. .

I ettertid er det ofte vanskelig å fatte den grunnleggende betydningen av et slikt teoretisk bidrag, mener Cameron.

«I dag tar vi disse begrepene for gitt. Men når en forståelse utvikler seg til å bli bevis og et grunnlag for sikkerhetspolitikk i mange år fremover, sier det mye om hvor viktig det kan ha.»

– Fra begynnelsen har norsk politikk handlet om å finne den rette balansen mellom avskrekking og trygghet, legger han til.

Både vitenskapsmann og politiker

Johan Jørgen Holst var vitenskapsmann. Han tilbrakte flere år ved prestisjetunge universiteter i USA i en tid da forskere som økonomen Thomas C. Schelling utviklet sine spilteoretiske ideer angående atomvåpen.

Holst var også en norsk politiker. Han ble forsvars- og utenriksminister og var sentral i Oslo-avtalen i Midtøsten i 1993. Han døde av sykdom i januar 1994.

Cameron mener at denne blandingen – å komme til og forbli lojal mot et lite land, samtidig som den ble utsatt for de intellektuelle tenkerne til en supermakt – ga Holst et unikt utgangspunkt.

«På 1960-tallet snakket og skrev mange om atomvåpenstrategier og stabilitet. Men hva skjer hvis du ikke er en supermakt? Hvordan forklarer du din posisjon i en storkonflikt og hvordan utvikler du en strategi? Andre har skrevet om dette også, men Holsts teorier skilte seg ut,» sier Cameron.