Nye meningsmålinger har nådd nye lavmål for statsminister Erna Solbergs nye utvidede regjering, akkurat som en av hennes parlamentsmedlemmer ble arrestert av politiet. Etter et år med skandaler rundt politikere fra flere partier som oppførte seg dårlig og trosset offentlighetens tillit, er det økende bekymring for at velgerne mister troen på politikerne og på Stortinget selv.

Velgerne er tydeligvis lite imponert over Solbergs nye fireparti sentrum-høyre-koalisjon. Avis Postposter og den nye fellesmålingen fra Norsk Kringkasting (NRK) viser de dårligste tallene for regjeringen siden Solberg ble statsminister i 2013.

Alle fire av hans regjerings ikke-sosialistiske partier har falt i meningsmålingene, med hans eget konservative parti det mest uttalte. Solbergs parti har nå bare 22,9 prosent, en nedgang på 4,1 prosentpoeng fra forrige måling tatt for Postposter og NRK ved analysefirmaet Norstat.

Dens viktigste regjeringspartner, Fremskrittspartiet, har også falt ytterligere og har nå bare 12 prosent av stemmene. Det kan sammenlignes med de 15,2 prosentene han vant ved forrige valg og de 20,9 prosentene han vant i 2009, da han var større enn de konservative.

«Krise»
Verst av alt er det stadig krympende Venstre, som ble med i mindretallsregjeringen til Høyre og Fremskritt for et drøyt år siden, men ikke fikk velgerstøtte for sin nye regjeringsmakt. Venstre har tvert imot mistet velgeroppslutningen og sitter nå med bare 2,6 prosent av stemmene. «Det er en krise for (partileder) Trine Skei Grandes liberale (Mage)«, sa NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand onsdag.

Partiet hans, som vant 4,4 prosent av stemmene i valget i 2017, står fast under grensen på 4 prosent for å vinne flere seter i parlamentet gjennom hele året. Kristdemokratene, som ble med i regjeringen i forrige måned etter en dramatisk splittelse i partiet, falt også i den siste målingen, og har nå bare 3,4 prosent av stemmene.

Alt dette betyr at selv om Solberg nå leder en «flertalls»-regjering basert på resultatene fra forrige valg, etterlater velgerstøtte ham for tiden i et klart mindretall. Regjeringen hans ville fått bare 40,9 prosent av stemmene dersom det ble avholdt valg i dag, mens de tre sentrum-venstre-partiene (Ap, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre SV) ville fått nok mandater til å ha flertall for seg selv. De vil sannsynligvis også dra nytte av støtten fra de røde, som nå har 4,8 prosent av stemmene, og de grønne, som har 3,2 prosent, i en lang rekke saker.

Labour ble det største partiet i parlamentet, med 29,2 prosent av stemmene. Senterpartiet er det andre opposisjonspartiet med 11,8 prosent og SV sitter på 7,8 prosent. Dette setter dem alle i en mye bedre posisjon enn regjeringspartiene ettersom de alle går mot lokalvalg til høsten.

Noen kommentatorer ser først og fremst Solbergs fall fra nåde som et resultat av velgertretthet midtveis i hans andre periode. Koalisjonen hans har også vært plaget av en rekke anklager om seksuell trakassering mot politikere i partiene, samt spesielt forkastelig oppførsel fra Fremskrittspartiets parlamentsmedlemmer. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen sa denne uken at anklager om svindel og nylig trusler mot hennes egen nestleder i parlamentet, parlamentsmedlem Mazyar Keshvari, hadde vært «pinlig» for hennes partifeller, inkludert for folkevalgte.

«Veldig ubehagelig»
«Han må ta ansvar for det han angivelig har gjort,» sa Jensen til avisen. Dagbladet. – Politiet må komme til bunns i saken, og de kan ikke legge skylden på dem. Hun innrømmet at skandalen rundt Keshvari og andre Fremskrittsparti-politikere har tatt en toll på partiet: «Mange av mine kolleger synes det hele er veldig ubehagelig. De er flaue over det og kunne gjerne klart seg uten det.»

Keshvari er for tiden sykemeldt igjen, med tidligere Fremskrittsparti-leder Carl I Hagen som denne uken trer inn som Keshvaris erstatter i Stortinget. Det faktum at Keshvari og andre villfarne parlamentsmedlemmer i henhold til grunnloven ikke har lov til å enten trekke seg fra stillingene sine eller få sparken, blir nå et problem i seg selv.

Gjøre varamedlemmer tilbakekallbare
Stortingsrepresentant Morten Wold, også han fra Fremskrittspartiet, mener det er på tide å endre grunnlovspunktet som praktisk talt forplikter stortingsrepresentanter til å sone sin fireårsperiode. Wold mener parlamentsmedlemmer bør få gå av, av hensyn både til seg selv og parlamentets omdømme.

Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, som har møtt sine egne ydmykende trakasseringsanklager, mener Stortinget som helhet bør kunne avskjedige stortingsrepresentanter dersom de er funnet skyldige i lovbrudd. Foreløpig er den eneste gangen en parlamentsmedlem kan fjernes fra vervet ved sykdom, død, avhopp til et fremmed land eller tilbud om en internasjonal stilling på høyt nivå som vil tjene Norges interesser.

Troverdighet på spill
Tone Wilhelmsen Trøen, som som Stortingets talsmann er nummer to bak monarken i Norge, er også bekymret for den siste tidens skandaler som også inkluderer det store Stortingsbyggprosjektet som resulterte i massive budsjettoverskridelser. Hun sa til NRK denne uken at troverdigheten til folkevalgte og til Stortinget selv kan bli undergravd når parlamentsmedlemmer kommer i alvorlige vanskeligheter, men opprettholder sine posisjoner.

Andre er skeptiske til enhver grunnlovsendring. Avis Dagsavisen publiserte en lederartikkel på onsdag som sa at parlamentsmedlemmer ikke er hevet over loven og må sone de fengselsstraffene de blir idømt (Keshvari står for øyeblikket overfor seks års fengsel for svindelanklagene mot ham). «Men når dommen er sonet, må velgerne avgjøre om de fortsatt har tillit til personen neste gang» Dagsavisen skrev. Ellers kan politiske partier bruke sin makt til å kaste ut kandidater, noe som vil svekke velgerne.

newsinenglish.no/Nina Berglund