Antallet sykemeldte nordmenn har nådd det høyeste nivået på 15 år, viser de siste tallene fra det nasjonale statistikkkontoret SSB. Politikere og andre embetsmenn beklager både den resulterende mangelen på produktivitet og kostnadene det påfører velferdsstaten, men disse er ofte inkludert i selve tallene og er derfor en del av problemet.

Bare den siste uken har tre profilerte politikere vært sykemeldt eller blitt sykemeldt. Blant dem den tidligere lederen og nå nestlederen i Norges Kristelig Folkeparti (KrF), midt i en krise, og ordføreren i Stavanger, som ble tiltalt for å ha brukt et kredittkort fra sitt konservative parti til å betale for div. personlige utgifter. Like etter å ha innrømmet det hun kalte en «feil» tirsdag og gått av som ordfører, ble Sissel Knutsen Hegdal sykemeldt.

Dette er en typisk reaksjon i Norge, brukt gjentatte ganger ikke bare av politikere, men også av embetsmenn og andre mennesker i vanskeligheter. For KrFs vedkommende hadde lederen Olaug Bollestad allerede vært sykemeldt siden juni, da hun gikk av som partileder i forrige måned. Permisjonen hennes ble nylig forlenget til september og onsdag skrev Bollestad i sosiale medier at hun ikke stiller til gjenvalg til Stortinget neste år. Hun insisterte på at avgjørelsen hennes ikke var knyttet til hennes problemer innad i partiet eller manglende engasjement eller tillit til KrF-politikken, men snarere til «signalene» hun den siste tiden har fått.

Allmennkringkaster NRK meldte også at en av de to KrF-nestlederne, Ida Lindtveit Røse, nå er sykemeldt frem til minst 15. september etter en tung periode både innad i partiet og hjemme: Røses ektemann, en tidligere lokal KrF-leder selv. , ble siktet av politiet for invasiv seksuell atferd for å ha installert et skjult kamera på badet i en leilighet han delte med en annen politiker, to kolleger og en Helligdager (DN) journalist under den politiske festivalen kjent som Arendalsuka forrige måned.

Journalisten oppdaget det såkalte «spionkameraet» og meldte det raskt til politiet, det samme gjorde andre personer som delte leiligheten på grunn av mangel på hotellrom i Arendal. Politiet ransaket Røse-hjemmet og beslagla over 1.000 andre videofiler fra flere år, akkurat da tiltaltes kone ble tatt i et maraton KrF-møte som resulterte i oppsigelsen fra Bollestad.

Ida Lindtveit Røse skrev i en uttalelse til DN Tidligere denne uken sa hun at ektemannens handlinger sjokkerte henne og var både «alvorlige og, for meg, uforståelige». Hun skrev at «min manns handlinger ikke har noe med min stilling og mitt virke som politiker å gjøre», men at sakens «krevende» karakter hadde resultert i arbeidsstans. Røse er også lokalpolitiker i Akershus fylkeskommune. Mannen hennes ba om unnskyldning for sine lovbrudd, sa at han ville samarbeide med politiet og uttrykte skam før han selv dro på permisjon.

Sykefraværsdebatten skyter fart
Det er et gammelt ordtak som sier at «når det blir tøft, kommer det tøffe i gang.» Når det blir tøft i Norge, er nordmenn ofte sykemeldt. SSB (Statistisk sentralbyrå) meldte torsdag at 7,1 % av den norske arbeidsstyrken var lønnet sykemeldt fra april til juni i år. Dette resulterte i et tap på 10,6 millioner arbeidsdager, med fraværsprosenten høyere enn under pandemien og på det høyeste nivået siden svineinfluensautbruddet i 2009.

Av de 7,1 % sykemeldte i løpet av vårkvartalet ble 1,1 % sykmeldt på egenhånd, mens 6 % ble autorisert av lege. Foreløpig kan norske arbeidstakere sykemeldes og være fraværende i tre dager med full lønn. De må da innhente autorisasjon fra lege for sykemelding i en periode som anses medisinsk nødvendig. Arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende må dekke kostnadene ved de første 16 dagene med sykdom, hvoretter staten kan overta.

Sykefravær har blitt et stort debatttema, med arbeidsgiverorganisasjoner som sier at reglene rundt det er for slappe, enkeltpersonforetak som klager over at de er for strenge og at ansatte fortsatt ikke trenger å bekymre seg for umiddelbar tap av lønn. Fagforbundsfunksjonærer forsvarer betalt sykefravær sterkt fra dag én og ønsker ingen endringer («Du blir ikke raskere bedre hvis du er fattigere», sa lederen av LO-forbundet i forrige uke), men selv den Ap-ledede regjeringen innrømmer. sykefravær er et problem.

SSB-tall viser at leger bidro Antallet langtidssykemeldte nordmenn er høyest. Sykdommens natur er også ofte mer psykologisk enn fysisk, alt fra utbrenthet til folk som går gjennom en vanskelig tid på jobb eller hjemme.

Tonje Køber, leder for SSB-avdelingen som har utarbeidet de nye tallene, bemerket at antall ansatte som selv har bedt om korttidssykemelding økte med 20,8 prosent. Hun bekreftet imidlertid at «det var sykefravær godkjent av lege som bidro mest til denne økningen». Det er også langtidssykefraværet som har økt mest.

Leder for medisinsk overvåking i NAV, dr. Marit Hermansen, etterlyser radikale endringer i måten sykefraværet innvilges på. Hun viser til at flere kvinner sykemeldes enn menn: 9 % av yrkesaktive kvinner er sykemeldt, mot 5,43 % for menn. Dette er det høyeste fraværet blant kvinner på 20 år.

Ifølge Hermansen kan de fleste sykefraværet hos kvinner knyttes til graviditet, biologi og høyere risiko for alvorlige sykdommer, samt angst eller depresjon. Hun sa til NRK at det var en jevn økning i sykefraværet for «lette psykiske lidelser» som er «nært knyttet» til hendelser i deres liv.

«Noen unge mennesker møter situasjoner som stresser dem, hindrer dem i å sove og tror de ikke kan gjøre alt de burde,» sa Hermansen. – Vi har vært gjennom en pandemi, der holdningene til sykefravær kan ha endret seg. Samtidig er det mange som har økonomiske bekymringer og det er debatt rundt sosiale medier og hva som forventes av oss som mennesker. »

Kanskje det har blitt for lett Leger har en tendens til å bli sykemeldt, og Hermansen kaller noen vedtak om å tillate sykefravær for «misforstått omsorg». Hun sier studier har vist at det å jobbe som vanlig «faktisk kan være god behandling». Struktur i dagliglivet og støtte fra kolleger kan være svært verdifullt, sa Hermansen, «og sykemeldte kan selv tenke at det kan være bra for dem å gå på jobb.» Det ville også spare arbeidsgivere og staten for mye penger.

Arbeidsgivere må også gi innrømmelser for mennesker med ulike sykdommer eller tilstander, sa Hermansen, og leger trenger bedre «verktøy» for å ha gode samtaler med de de har sykmeldt.

På spørsmål om det rett og slett var lettere for folk som sliter med å være hjemme, sammenlignet Hermansen å tillate sykemelding med å skrive ut antibiotika: «Du må bestille riktig dose og forstå at det ikke alltid er bedre. »

NewsinEnglish.no/Nina Berglund