NYHETSANALYSE: Et stort overraskelsestap for Norges største bank, en konkurs som skapte store ulemper, permitteringer i store norske selskaper, oppfordringer til å tøyle oljeindustrien og nye bekymringer rundt gjelden og høye boligpriser er bare noen av de plutselige nyhetsmeldingene . øke oppfatningen av en sterk norsk økonomi. Selv den norske sentralbanken ser ut til å gi opp håpet om at landets svake valuta snart vil styrke seg.

Norge er svakt krone har forvirret analytikere og økonomer i flere måneder. Få kan forstå hvorfor den norske valutaen ikke er sterkere enn den er, gitt landets fortsatt sterke økonomi, lave arbeidsledighet og fremfor alt fire renteøkninger det siste året. Likevel krone svekket seg raskt selv etter forrige ukes siste renteøkning, til tross for en viss innledende styrking, og Norsk Bank Sysselmann Øystein Olsen tror nå den vil holde seg lav fram til 2022.

– Vi tar konsekvensene av opplevelsen vi hadde, sier Olsen til avisen. Postmeldinger etter torsdagens pressekonferanse om rentehevingen. – Vi har sett at valutakursene er svakere. » Postmeldinger meldte i helgen at Norges Bank «radikalt» hadde ombestemt seg om en sterkere krone siden all spekulasjon ikke var blitt realisert. Onsdag kostet fortsatt én amerikansk dollar i overkant av 9 NOK.

Så kom nyheten om at en spesielt oppnevnt FN-rådgiver mener Norge må slutte å lete etter mer olje og gass på sin kontinentalsokkel, for å nå sine egne uttalte klimamål. Verdipapirarmen til Norges største bank (DNB) har knyttet behovet for å restrukturere norsk økonomi (med fall i investeringer i olje og gass) til kronens svakhet, samt usikkerhet internasjonalt.

I dag, bare 11 dager før finansminister Siv Jensen legger frem neste års statsbudsjett og forutsigbart fremhever dydene i norsk økonomi, står hun overfor en rekke mer bekymringsfulle utviklingstrekk. Mandag ble rundt 9.000 nordmenn strandet alene på grunn av konkursen til det britiske konsernet Thomas Cook, som eier den lokale charterturoperatøren. Ving Norge. Selskapet er lønnsomt, men det ble viklet inn i kaoset av konkurs før de fikk tillatelse fra banker og andre långivere til å operere på tirsdag. Ving klarte å gjenoppta driften tirsdag, men den forventes nå solgt.

Dagen etter meldte DNB at de ville lide et svimlende tap på 1 milliard kroner (ca. USD 111 millioner) «på et konkret lånetilsagn». DNB nektet å identifisere den feilaktige låntakeren. Mens noen antydet at DNBs nye administrerende direktør kunne «rydde opp» i porteføljen hun nettopp hadde overtatt, koblet analytikere tapet til kollapsen til Thomas Cook. Både Thomas Cook og Ving var kunder i DNB, men DNB har ikke bekreftet noen sammenheng med tapet. Avis Dagens Næringsliv (DN) sa i mellomtiden at ellers svært lønnsomme DNB allerede hadde redusert sin eksponering mot shipping, olje og gass og offshore.

Nedbemanning i Hydro og Kongsberg Maritime
Mange andre negative forretnings- og økonomiske nyheter kom også i begynnelsen av uken. Norsk Hydro, et av Norges største selskaper, planlegger å kutte 2200 jobber (6 prosent av den totale arbeidsstyrken på verdensbasis), både i inn- og utland, inkludert rundt 250 i Hydro-administrasjonen. Lønnsomheten er rett og slett for lav, meldte Hydros nye konsernsjef Hilde Marie Aasheim da hun talte til investorer og analytikere tirsdag morgen. Selskapet søker ikke ytterligere vekst, men planlegger å forbedre sine økonomiske resultater gjennom kostnadsreduksjoner og restrukturering. – Det blir store endringer, sa Aasheim.

Jobbkuttene er nesten tre ganger det 735 som ble annonsert tidligere denne måneden hos den øverste aluminiumprodusenten, som også har blitt rammet av alvorlige problemer i Brasil og et stort dataangrep. For få har sagt opp og finansdirektør Pål Kildemo har advart om at arbeidere ved Hydros hovedkontor i Vækerø i Oslo og fabrikkene i Karmøy og Holmestrand må gå.

Et annet stort selskap der staten i likhet med Hydro har en betydelig eierandel, varslet også permitteringer. Kongsberg Maritime meldte også tirsdag til sine ansatte at 130 stillinger kuttes, hovedsakelig på Sunnmøre. Dette bringer det totale antallet nedlagte jobber ved Kongsberg til 230, hvor skips- og dekksmaskindesignenhetene i Ålesund, Hjørungavåg og Brattvåg rammes hardest.

Forhandlere under press
Da ble det stadig tydeligere at netthandel og nye lavpriskjeder utgjør nye konkurransetrusler for store norske forhandlere, bl.a. NorgesGruppen. Den dominerer dagligvaremarkedet i Norge, men vil neppe klare å opprettholde sine tradisjonelt høye marginer, spesielt innen diverse og kosmetikk. Nordmenn kan nå kjøpe sjampo, såpe og andre produkter mye billigere hos kjeder som Normal Og Lokomotiv som dukker opp i Oslo og utvikler seg. De tiltrekker seg mange kunder lei av Norges notorisk høye priser på hverdagsvarer.

Netthandel (kalt netthandel, på norsk) har økt med 146 de siste seks årene, mens antallet faktiske butikker kun har økt med 16 prosent. Knut Erik Rekdal, senioranalytiker i Detaljhandelens Arbeidsgiverforening Virkesa DN at 28 prosent av norske butikkjeder gikk med tap i fjor.

Mens stenging av butikker også kan føre til tap av arbeidsplasser, har Norge også mottatt en annen advarsel fra European Systemic Risk Board (ESRB). Han er bekymret for at det norske eiendomsmarkedet forblir sårbart på grunn av høye eiendomspriser og høy husholdningsgjeld (blant de høyeste i verden, takket være en skattepolitikk som i det hele tatt belønner gjeld ved å straffe sparing). Noen rapporter indikerer at husholdningenes gjeldsnivå har stabilisert seg eller til og med sunket, men at de fortsatt er høye når det gjelder disponibel inntekt.

«Mer bærekraftig utvikling» er nødvendig
DN rapporterte at finansminister Siv Jensen svarte med å erkjenne at ESRBs vurdering var i tråd med «vår» og bekreftet behovet for å «sikre soliditeten til bankene og bidra til en mer bærekraftig utvikling av «husholdningenes gjeld».

Det hele utgjør en sammenstilling av plutselige bekymringsfulle hendelser som tar noe av glansen fra Norges tilsynelatende sterke økonomi. Mange markeder er i endring, fra produksjon til detaljhandel til media, hvor aviser og andre kommersielle medier fortsetter å møte et stort tap av reklame og pågående problemer med å generere inntekter. DN selv varslet i forrige uke at de måtte kutte kostnader med 30 millioner kroner, hvorav over 20 millioner forventes å komme fra nedbemanninger. Alle ansatte, inkludert redaksjonen, har fått tilbud om sluttpakker og dersom de ikke blir akseptert, truer permitteringer.

newsinenglish.no/Nina Berglund