Norge vil ikke gå videre med planer om å tillate utvinning av viktige råvarer under havbunnen på kontinentalsokkelen hvis tidlig leting tyder på at det ikke kan gjøres bærekraftig, sa en tjenestemann fra Utenriksdepartementet til Euronews, mens EU-kommisjonen forbereder seg på å signere. en bilateral avtale med den skandinaviske stat om de sakene som søkes.

Utenriksminister Maria Varteressian bekreftet Oslos støtte og intensjon om raskt å ratifisere FNs traktat om biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ), også kjent som traktaten om åpent hav, under et arrangement i Brussel torsdag (7. mars).

Norge fikk tidligere i år skarp kritikk for sin beslutning om å åpne deler av sitt enorme territorialfarvann for leting etter kritiske råstoffer, et potensielt skritt mot havbunnsgruvedrift for det som EU-kommissæren for markedene har, Thierry Breton er ikke den eneste som beskriver det. som «ny olje». «.

Elementer som litium og kobolt brukes i elektriske bilbatterier og andre teknologier som er kritiske for den pågående overgangen til et fossilt brenselbasert energisystem, mens sjeldne jordmetaller er avgjørende for alt, fra smarttelefonproduksjon til avansert medisinsk utstyr.

Men kritikere av havbunnsgruvedrift advarer om de potensielt ødeleggende konsekvensene av aktiviteten på marine økosystemer. Europaparlamentet vedtok i februar en resolusjon som uttrykker «bekymring» over vedtaket fra Stortinget om å åpne 281 200 kvadratkilometer av sin arktiske kontinentalsokkel for kommersiell leting.

MEP-er gjentok en tidligere oppfordring til EU-kommisjonen og EUs regjeringer om å støtte et moratorium for dyphavsgruvedrift, et trekk støttet av en voksende liste over land i Europa og rundt om i verden.

«Ingenting har begynt ennå, og det er veldig viktig å understreke det,» sa Varteressian til Euronews, og avviste ideen om at Norges innenrikspolitikk kan være i strid med Norges internasjonale posisjon om havvern.

«Ingen havbunnsgruveaktivitet har startet,» sa Verteressian. «Det er ingen bulldosere på norsk havbunn, og vi tar vårt ansvar, så vel som vårt rykte som en bærekraftig havnasjon, svært alvorlig. Utenrikskontorets tjenestemann siterte «store kunnskapshull», som den potensielle innvirkningen på livet i havet, som en av grunnene til at ingen lisens ble gitt.

Videre, som Europaparlamentet erkjente i sin resolusjon, vil ikke Norge gi grønt lys til noe gruveselskap uten en ny avstemning fra Stortinget. – På norsk side, hvis dette ikke kan gjøres bærekraftig, vil Stortinget si nei – det var slik hele prosessen var planlagt, sa statssekretæren.

EU har erkjent behovet for å sikre sine forsyninger av elementer som er avgjørende for sine økologiske ambisjoner, samtidig som man reduserer sin geopolitisk risikable avhengighet av sine hovedleverandører som Kina eller Russland. I fjor forhandlet den fram en lov om kritiske råvarer for å løse disse bekymringene. Samtidig signerte EU-kommisjonen entusiastisk bilaterale partnerskapsavtaler om bærekraftig forsyning av råvarer, først fra Canada til Rwanda forrige måned.

4. mars godkjente EU-ministrene teksten til det som blir det ellevte avtaleavtalen av denne typen, som skal undertegnes med Norge i løpet av de kommende ukene. Men flere regjeringer deler helt klart Stortingets bekymringer om Norges undersjøiske gruveambisjoner og har krevd at avtalen begrenses til «land»-operasjoner.

«Delegater fra noen medlemsland ba kommisjonen om forsikring om at det bilaterale avtalememorandumet ikke inkluderer havbunnsgruvedrift,» sa en EU-rådskilde til Euronews, uten å navngi de berørte personene.

Problemstillingen har økt i betydning de siste årene ettersom etterspørselen etter råvarer øker og presset for å utnytte stort sett uutnyttede ressurser øker. Etter innledende nøling gikk Frankrike ut til fordel for et forbud mot dyphavsgruvedrift, mens Tyskland, Spania og Sverige er blant EUs medlemsland som har bedt om et moratorium eller «fore-var-pause».

Men med den globale tilgangen på kritiske råvarer allerede i ferd med å bli et alvorlig geopolitisk problem ettersom verdens store økonomier konkurrerer om en andel av det voksende renteknologimarkedet, mener Norge tilsynelatende at en viss grad av pragmatisme er nødvendig.

«Vi må ha en ærlig diskusjon om hva som skal til for å gjøre den grønne omstillingen vellykket. Det vil være behov for å transformere energisystemer … og vi må ha en ærlig diskusjon om hvilke komponenter som skal være en del av verdikjedene som skapes.