Norske myndigheter etterforsker motivet til en skytter som åpnet ild på en årlig LHBTQ Pride-festival i Oslo.

Minst to mennesker ble drept og mer enn 20 andre såret.

En Orlando-boer som besøkte landet, var innen føtter fra dette angrepet i Norge.

«Mitt sinn gikk umiddelbart til Pulse. Det var den åpenbare sammenligningen,» sa John Patterson.

Patterson er en livslang Orlando-innfødt, men forrige uke var han på ferie i Norge. Han løp et maraton og tok seg tid til å nyte landet.

«Da jeg skjønte at Oslo Pride fant sted denne helgen, var det enkelt at jeg måtte komme til Oslo for det,» forklarte Patterson.

Han forventet aldri å bli tatt midt i et angrep på landets mest fremtredende homobar.

Patterson sier at han visste at noe var galt rundt klokken 01.15. Han hørte ingen skudd over den høye musikken, men en stor folkemengde hastet mot utgangen.

«Da jeg kom opp på gateplan, var jeg i grunnen midt i det som hadde skjedd», beskrev han. «Det var ingen vold da jeg kom ut. Imidlertid var det knust glass overalt og en rekke svært åpenbart skadde personer på bakken mens andre støttet seg på dem. Jeg kunne høre politisirener og ambulanse, og nødpersonell løp rundt, så jeg kom akkurat derfra.»

Norsk politi etterforsker skytingen som et mulig terrorangrep og har identifisert skytteren som en 42 år gammel norsk statsborger fra Iran.

De sier at han avfyrte pistolen tre steder bare timer før en parade startet.

Den mistenkte er varetektsfengslet mistenkt for drap og politiet sier han har en lang historie med vold, trusler og psykiske problemer.

«Det ryster meg litt,» sa Patterson om hvor nær han var å filme.

Det er allerede reist flere minnesmerker for å hedre de som mistet livet.

Pride-paraden som skulle holdes i Oslo ble avlyst som svar på skytingen.

Patterson sier at hathandlinger som denne skytingen ikke vil dempe stoltheten han og andre føler daglig.

Da han ruslet gjennom byen lørdag morgen, var han så heldig å se folk komme sammen for å støtte hverandre og feire hvem de er.

«Når du blir møtt med hat og ondskap, har du to valg. Du kan løpe og gjemme deg, eller du kan gjøre motstand og si nei, jeg kommer ikke til å være redd for deg. Jeg skal leve livet mitt, og samfunnets homofile har sagt mange ganger at vi ikke kommer til å være redde, vi skal leve livene våre.»