SALEM – Colette Peters, direktør for fengselssystemet i Oregon, skal bli den neste direktøren for U.S. Bureau of Prisons.

Hun har fungert som direktør for Oregon Department of Corrections siden 2012, og har hatt tilsyn med 4400 ansatte og 12124 voksne i varetekt.

Peters bekreftet i et intervju med Capital Chronicle at hun var finalist for den føderale stillingen.

Michael Carvajal, nåværende direktør for føderale fengsler, trakk seg i januar, men forblir i stillingen til hans etterfølger er utnevnt. Statsadvokat Merrick Garland foretar utnevnelsen, og den krever ikke bekreftelse fra det amerikanske senatet.

«Det høres ut som en fantastisk mulighet,» sa Peters. «Jeg er beæret over å bli vurdert til å tjene i denne egenskapen.»

Bureau of Prisons har et budsjett på 7,8 milliarder dollar for å drive 122 kriminalomsorger med 35 000 ansatte og 157 000 innsatte.

For å få jobben i en del av det amerikanske justisdepartementet, må Peters først bestå en føderal bakgrunnssjekk. Hun er førstevalget for jobben, ifølge en strafferettslig kilde som ikke er autorisert til å uttale seg offentlig om en ventende ansettelse.

Peters har allerede blitt undersøkt av føderale myndigheter, som intervjuet flere Oregon-tjenestemenn for å vurdere Peters.

«Høyt kvalifisert»

Statssenator Floyd Prozanksi, D-Eugene, sa at han ble kontaktet forrige uke i forbindelse med arbeidet. Han ga henne en sterk anbefaling. Han leder Senatets rettskomité, som gjennomgår strafferettslovgivningen.

«Hun er fantastisk,» sa Prozanski. «Hun har alle nødvendige kvalifikasjoner og demonstrert evne.»

State Sen. Elizabeth Steiner Hayward, D-Portland, sa at Peters er «høyt kvalifisert» for den føderale spilleautomaten.

Peters lanserte en rekke reformer for Oregon-systemet for å sikre bedre helse for fengselsarbeidere og mer human behandling for de som er fengslet i statens 14 fasiliteter.

Hun kom til stillingen etter å ha tjent tre år som direktør for Oregon Youth Authority.

Det var der, sa hun, hun hørte de som var fengslet i statens ungdomsfasiliteter omtalt som «mindreårige i varetekt».

Peters endret uttrykket da det flyttet til Corrections, og refererte ikke lenger til innsatte som «innsatte», men heller som «voksne i varetekt». Lovgiveren vedtok senere terminologien, og erstattet «innsatt» i statlig lov.

Disse og andre reformer fanget oppmerksomheten til føderale tjenestemenn, som undersøkte mer enn 60 kandidater til føderale verv.

Forbedre helsen

Reformer i Oregon inkluderte overhaling av besøkspraksis og adressering av dårlig helse for fengselsarbeidere.

Peters sa at en rapport fra Minnesota i 2011 som viste virkningen av familiebesøk på personer i varetekt utløste reformer i Oregon. Denne rapporten fant at tilbakefallsraten gikk ned når voksne i varetekt hadde mer kontakt med de utenfor. Hun gjennomgikk Oregons praksis.

«Vi planla beleilig besøk i kontortiden – praktisk for oss, ikke så praktisk for familier,» sa hun.

Dette har endret seg, samt miljøet for slike besøk som var «skummelt» for barn. Besøksområdene er myknet opp, med funksjoner som veggmalerier og småmøbler for barn. Telefonkontakt, en gang sett på som en erstatning for besøk, har blitt et komplement, sa Peters.

Peters reagerte også raskt på en statlig studie som analyserte stresset og helsen til korrigeringsansatte for første gang. Hun sa at hun ba om studien kort tid etter at hun ble byråets direktør, og ønsket å fordype seg i «en bølge av ansattes selvmord».

Forskere fant at 90 % av arbeiderne var overvektige.

«En av to var klar for et hjerteinfarkt,» sa Peters. «De kommer på jobb hver dag i en tilstand av overvåkenhet.»

Kriminalomsorgen har satt i verk tiltak for å sikre at de ansatte er friske og reduserer stress.

Prozanski sa at Peters var tydelig fokusert på å forbedre forholdene for byråansatte.

«Hun forstår hvordan folk på nettet er under ekstremt press,» sa han.

En tur til Norge

Prozanski var en del av et team av lovgivere som reiste til Norge i 2017 for å studere landets progressive fengselssystem. Han sa at Peters tok lærdommen fra det besøket til seg.

Steiner Hayward mente Peters «var virkelig arret» av opplevelsen. Senatoren bemerket at i Norge er maksimumsstraffen 25 år, så fengselssystemet er fokusert på rehabilitering. Disse tilnærmingene kan fungere i Oregon, sa hun, selv om ikke alle vil bli publisert.

«Mange voksne i varetekt skal ut,» sa Steiner Hayward. «Vi vil at de skal være produktive i samfunnet.»

Peters sa at forskjellen mellom Norge og Oregon var stor. Tilbakefallstallene var mye lavere. De ansatte var ikke overvektige.

«Jeg kunne ikke finne noen som ikke likte jobben deres,» sier hun. «Det var et så annerledes, sunnere og tryggere miljø for de voksne i internering og for menneskene som jobber der.»

Peters implementerte lærdommen fra Norge, og etablerte en tilnærming kalt «The Oregon Way».

«Oregon Way handler om å prioritere helse og velvære til ansatte ved å normalisere kriminalomgivelsene og, i sin tur, forbedre resultatene for de fengslede,» heter det i byrået på sin nettside. Målet er «å menneskeliggjøre fengselsmiljøet til beste for ansatte og voksne i forvaring».

Denne uka, et team av atferdshelseeksperter fra Kriminalavdelingen er på forskningsoppdrag til Norge for å finne ut mer.

Prozanski sa at han så Peters innlemme endringer for å gjøre Oregons system mer humant. Han sa at hun tok «en aggressiv tilnærming til å gjøre endringer der de ikke har vært effektive tidligere.»

Steiner Hayward og statssenator Michael Dembrow, D-Portland, sa at Peters var klarert i Oregon-lovgivningen. Dembrow sa at Peters tok kritikken godt og «når det var uenighet var hun klar til å snakke om det».

Steiner Hayward sa at Peters gjorde sin sak ved å kreve penger eller programendringer i den lovgivende forsamlingen.

«Vi tror ikke hun kommer inn med useriøse forespørsler. Vi tror ikke hun kommer med påstander som ikke er velbegrunnede, sa Steiner Hayward.

Peters sa at hun ble tiltrukket av ideen om å ta Oregons reformer nasjonalt.

«Dette er en mulighet til å ta det utrolige progressive arbeidet vi har gjort i Oregon Department of Corrections og dele det med en større organisasjon som vil bidra til å endre livene til de som bor og jobber i korreksjoner,» sa hun.