Når det kommer til videospill, er gutter den største kilden til bekymring for foreldre, og kanskje med rette.

I følge norske data fra forskningsprosjektet EU Kids Online sier 69 % av guttene i alderen 9-17 at de spiller daglig, mens bare 15 %-19 % av jentene gjør det samme.

Khalid Ezat Azam, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, har i sin doktorgradsavhandling sett på spillevanene til barn og unge og bekymringene de skaper. Noen av oppdagelsene hans er overraskende.

«Vi fant at det var fedre som oftest bekymret seg for at barnet deres lekte for mye. Dette motsier tidligere forskning, som pekte i motsatt retning. I tidligere forskning var respondentene ofte mødre», forklarer Azam.

I EU Kids Online-prosjektet var det imidlertid relativt like mange mødre og fedre som deltok i datainnsamlingen i Norge.

Jentenes foreldre nevnte fedre og onkler

I Norge deltok 1001 gutter og jenter i undersøkelsen, enten i følge med mor eller far. Halvparten av fedrene uttrykte bekymring. Det var 62 % mer sannsynlig at fedre hadde uttrykt bekymring.

Sammen med professor Elisabeth Staksrud og forsker Kjartan Ólafsson analyserte Azam spørreskjemaene som ble besvart av barn og foreldre.

I tillegg gjennomførte han kvalitative intervjuer med foreldre. I disse intervjuene bekreftet resultatene tidligere funn som viser at foreldre er mest bekymret for gutter.

– Spesielt når foreldre snakket om å være avhengige av dataspill, gikk oppmerksomheten umiddelbart til guttene. I noen tilfeller intervjuet vi mordøtre. Da nevnte de en fetter, onkel eller noen de hadde hørt om, sier Azam.

Han mener at gutter i større grad enn jenter anses som «skyldig inntil det motsatte er bevist».

«Det er som på en flyplass, hvor enkelte målgrupper er mistenkt for å være involvert i kriminalitet. Det settes inn flere tiltak mot disse gruppene, selv om det er misfornøyd. På samme måte blir gutter observert med ett øyeslang når det kommer til dataspill. » vet at gutter får problemer oftere og de vil ta forholdsregler, mener han.

Hyppigheten som barnet lekte med gjorde også en forskjell i foreldrenes bekymring.

– Terskelen ser ut til å være mellom barn som leker hver dag og de som leker sjeldnere. Hvis barnet sier at han leker hver dag eller flere ganger om dagen, er foreldrene mer bekymret, sier Azam.

Doktorgradsavhandlingen inneholder flere konklusjoner. Han foreslår blant annet at:

• Foreldre er mer bekymret hvis barnet deres er yngre.
• Foreldre som generelt er enige med barna sine om spillereglene, er mindre bekymret enn andre foreldre.

Familiemiljøet er ikke vesentlig

Noen funn overrasket Azam og kollegene hans:

For eksempel ser ikke opplevelsen av barnets hjemmemiljø ut til å påvirke foreldrenes bekymringer. Barna ble spurt om de blir lyttet til hjemme, om familien prøver å hjelpe dem og om de føler seg trygge der. Det faktum at ingen av disse faktorene ser ut til å ha betydning, motsier resultatene fra tidligere forskning.

Det at barnet tilbringer tid med venner ansikt til ansikt ser heller ikke ut til å påvirke foreldrenes bekymring. Heller ikke barnets deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet.

Azam påpeker at selvrapporterte data fra barn kan ha metodiske begrensninger.

– Det skal også bemerkes at det var et representativt utvalg som deltok i studien, der problemgamblere eller gamblere med risiko for å utvikle problemer kan forsvinne inn i mengden, legger han til.

«Vi tror bekymringene i stor grad handler om den forsiktige tilnærmingen til dataspill av de fleste foreldre, snarere enn en reaksjon på et problem som allerede har oppstått,» sier han.

Hjemmemiljø og andre faktorer knyttet til barns handlinger vil sannsynligvis ha større betydning dersom utvalget inkluderte flere barn med spilleproblemer eller familier med høyt konfliktnivå.

Fedre med bitre erfaringer?

Når fedre i både intervjuer og undersøkelser uttrykte mer bekymring enn mødre, stiller Azam spørsmålstegn ved om dette har sammenheng med fedres egne erfaringer.

«Det er en generasjon foreldre som har vokst opp med dataspill. Hvis du nå er 45-50 år og du er far, er det større sjanse for at du spilte dataspill når du var eldre. yngre enn om du var mor. omtrent på samme tid. Det kan ha vært veldig gøy, men noen kan ha opplevd at de mistet venner eller det påvirket karakterene deres. Noen pappaer nevner det, sier Azam.

«Hvis fedre ikke har opplevd det, kan de ha sett eller hørt om andre mennesker som har opplevd det,» legger han til.

Både spiller spillet og setter grenser

Samtidig tyder intervjuene på at mødre føler mer press til å være en «dynamisk forelder» – i dette tilfellet å vise interesse, holde seg oppdatert med nye spill og etablere regler i samarbeid med barn, i samsvar med anbefalingene fra Stiftelsen Barnevakten (Barn og media).

«I intervjuer sier flere mødre at de har det dårlig med å ikke gi nok støtte til barna når det kommer til lek, og at de synes de burde være med i leken deres oftere. Det ser ut til å være viktigere for mødre å leve opp til det idealet, sier Azam.

– Fedre føler sjelden den slags press, ifølge intervjuene han har gjennomført. Det kan også påvirke foreldrenes angst, sier han.

Det kan være lettere for fedre å si at de er bekymret. Ettersom mødre bruker mer tid på å tenke på hva en god forelder er og om en god forelder bør bry seg om barnas lek, undrer han seg.

Azam synes det er vanskelig å vite i dag hva idealet om en god forelder er på dette området. Han mener råd om barnestøtte ikke er «one size fits all».

– Denne typen råd passer for teknologioptimister. I fremtiden bør det vurderes å gjøre råd mer inkluderende, slik at de møter familier med ulike perspektiver på digitale medier, sier han.

Azams funn er en del av doktoravhandlingen hans, «Digital Parenting in the Risk Society: Perception and Mediation of Video Game Risk by Parents.»