Noen ganger kan en impulsiv handling fra én person ende opp med å redde hundrevis av mennesker. Dette er historien om en slik handling, og helten i denne historien er en 15 år gammel norsk gutt som heter Martin.

Handlingene hans førte til demontering av en massiv internasjonal pedofiliring som hadde konsekvenser over hele Europa og så langt unna som Hollywood, California. En nylig utgitt femdelt dokumentar belyser disse hendelsene.

Operasjon Lost Boy avslører et nettverk som opererte i USA, Canada, Brasil, Belgia, Frankrike, Italia, Tyskland, Storbritannia og New Zealand.

Bli med oss ​​mens vi undersøker dokumentaren og avslører hvordan den raske tenkningen til en enkelt gutt i en dårlig situasjon bidro til å sende dusinvis av pedofile i fengsel.

Ansvarsfraskrivelse: Det er spoilere fremover, så vær advart hvis du planlegger å se dokumentaren. Vær også oppmerksom på at noen av hendelsene beskrevet i denne artikkelen er urovekkende.

Bergen, Norge

Historien starter i Bergen i 2006, med en 15 år gammel gutt som heter Martin Krossnes. Martin trodde han var på vei til sentrum for å møte en gutt på hans alder som han chattet med på nettet.

Når han kommer til det avtalte møtepunktet, skjønner han raskt at personen han snakket med er en mann i trettiårene. Forvirret og usikker på hva han skal gjøre videre, går han med på å følge mannen til hotellrommet hans.

Heldigvis har han underveis sinnsnærvær for å finne en unnskyldning for å forlate mannen. Martin forteller mannen at han må kjøpe noe og forsvinner inn i en nærbutikk, hvor han ringer politiet.

To offiserer kommer og kjører ham for å finne mannen, uten hell. «Har du noe mer informasjon om ham?» spør de Martin.

«Jeg har telefonnummeret hans og jeg vet hvilket hotell han bor på», svarer gutten. Politiet, som leter etter telefonnummeret, får sjokk at det er registrert som tilhørende Bergen politistasjon.

De drar til hotellet for å konfrontere mannen, som viser seg å være Johan Martin Vie, en politimann som jobber i Hordaland politidistrikt (samme distrikt Bergen er en del av), i en liten by som heter Odda. Mannen hevder det var en enkel misforståelse; han trodde Martin var godt over 15.

Ved å avhøre mannen og beslaglegge datamaskinen hans, mistenker betjentene at han har noe å skjule og finner bevis på at han har lett etter barnepornografi på nettet.

Men rettsmedisinske analyser av datamaskiner er ennå ikke særlig vanlig i landet på dette tidspunktet, og et stort etterslep gjør at datamaskinen ikke blir analysert før det har gått et helt år.

Når de endelig kommer dit, finner politiet fordømte fragmenter av samtaler og bilder på datamaskinen, som viser at Johan Martin Vie faktisk var seksuelt interessert i barn og var i kontakt med andre menn som delte den interessen. Katter er ufullstendige, men de tegner et veldig fordømmende bilde.

Milano, Italia

Ufullstendige chat-fragmenter funnet på Vies datamaskin er nok til at politiet kan fastslå at Johan Martin Vie en gang reiste til Milano i Italia for å møte en pedofil venn han hadde chattet med på nettet. De viser at han fantaserte sammen med vennen sin på nettet om seksuelle møter med unge gutter i fattige land.

I tillegg kan politiet spore bevegelsene hans ved å krysshenvise til chat-poster og passinformasjon. På dette tidspunktet må norsk politi handle raskt. Hvis de vil dømme mannen sin, trenger de harde bevis.

For å få disse bevisene, må de spore opp personene han snakket med før de skjønner hva som skjer og ødelegger bevisene. Takket være Eurojust, et europeisk byrå som legger til rette for samarbeid mellom politistyrkene i europeiske land, får de hjelp fra det italienske politiet.

Det italienske politiets etterforskning fører dem til leiligheten til «Guido», en mild informatiker fra Milano som kollapser så snart han ser politiet. Fra denne leiligheten beslaglegger betjenter hundretusenvis av bilder og videoer av seksuelle overgrep mot barn.

Etter hvert blir bildet klarere. Guido er klar over at det han har gjort er galt, og i motsetning til Vie føler han et behov for å komme rent og samarbeide med politiet.

Skattkammeret av data politiet beslaglegger gjør at de kan male et mye klarere bilde av hendelsene. De fragmentariske diskusjonene er nå over og bevisbildene er utallige.

Norsk politi kommer raskt til en urovekkende erkjennelse. Ja, denne mengde bevis vil hjelpe dem med å få mannen sin dømt, men den avslører også kriminelle aktiviteter til et stort antall mennesker i mange land rundt om i verden.

Constanta, Romania

Noen av opptakene som involverer Vie dateres tilbake til Romania. For å dømme Vie må norsk politi lokalisere ofrene og få dem til å vitne.

Rumensk politi har fullført nål-i-høystakk-oppgaven med å finne en spesifikk leilighet der en serie bilder ble tatt. Ved å sammenligne bildene fra de offisielle databasene med de beslaglagte bildene, oppdager de identiteten til flere ofre.

Et bilde dukker opp som viser at Vie bruker penger for å overbevise unge gutter fra fattige nabolag om å la ham ta nakenbilder av dem. Når kontakten var etablert og han satte dem i samme rom som ham, gjorde han andre ting mot dem.

Prosessen med å skaffe bevis for å dømme Vie er full av fallgruver. Rumensk politi respekterer lokal lov, men norsk politi må sørge for at avhør gjennomføres på en måte som er forenlig med norsk lov, slik at de kan brukes som bevis.

En annen komplikasjon er det menneskelige aspektet ved å få ofrene til å gjenoppleve hendelsene ved å fortelle dem – foran foreldrene, ikke mindre. Dessverre er dette et nødvendig skritt for å sikre at den kriminelle blir satt bak murene og ikke lenger skader barn.

Kabul, Afghanistan

En annen av Vies kontakter avslørte i chatterom at han jobbet for USAID i Kabul. Han beskrev spesielt groteske seksuelle overgrep i samtalene sine.

Takket være en tapt e-postadresse oppgitt av mannen i en chat, klarer politiet å finne hans sanne identitet. Det var da norsk politi besluttet å involvere FBI, som prioriterte etterforskningen.

FBI-undersøkelser avslører at mannen, Sohail Ayaz, ikke lenger jobber for USAID. Som sådan har ikke FBI lenger jurisdiksjon over ham.

Etter nærmere undersøkelser oppdager norsk politi at mannen nå bor i London og jobber for den internasjonale NGO Redd Barna. Engelsk politi griper inn og mannen blir pågrepet.

Han ble dømt til fire års fengsel i Storbritannia, og endte opp med å bli deportert til hjemlandet Pakistan etter å ha sonet straffen. Han sitter nå på dødscelle i dette landet.

Hollywood, California

To av mennene Vie kontaktet bodde i California og hadde diskutert i chatterommet logistikken til en sexturismetur til Europa for å voldta unge gutter. Bevis knyttet til disse mennene ble funnet i materiale som ble beslaglagt i Milano.

FBI blir involvert og oppdager at de to mennene er Harout Sarafian og Woodrow Tracy. Gjennom deres overvåking har FBI grunn til å tro at Harout Sarafians datamaskin er kryptert og må beslaglegges mens den er pålogget.

Politiet må med andre ord sørge for at han går bort fra tastaturet uten å koble fra. De lager et opplegg der de gjennom overvåking sørger for at han er på nett og sender en bergingsbil på det tidspunktet for å late som om de tar bilen hans fra ham.

Så snart han åpner inngangsdøren for å se hva som skjer, setter politiet ham i håndjern og får tilgang til datamaskinen hans og alle bevisene på den. Som i Milano beslagla politiet enorme mengder bevis.

Mange liv har endret seg

Operasjonen, kalt tapt gutt, resulterte i tiltale mot 19 lovbrytere i USA og 14 i andre land. Mer enn 200 ofre er identifisert. 50 nye undersøkelser ble åpnet i kjølvannet av aksjonen.

Johan Martin Vie sitter fortsatt i fengsel som følge av sine forbrytelser. Straffen hans ble nylig forlenget etter at en domstol fant år med terapi ikke hadde hjulpet og han fortsatt var en fare for unge gutter.

Vår mening

Dokumentaren Operasjon Lost Boy gir en god oversikt over en kompleks historie. Den gir innsikt i vanskelighetene ved å jobbe på tvers av internasjonale grenser for å skaffe bevisene som trengs for å dømme kriminelle.

Som mange andre dokumentarer med flere episoder, har den en tendens til å strekke materialet litt. Det som ble dekket i fem episoder kunne vært pakket inn i to eller tre.
Når det er sagt, er det vel verdt å se på.

I Norge, Operasjon Lost Boy er tilgjengelig på strømmetjenestene Discovery+ og HBO Max. I Europa er det på HBO Max og Amazon Prime, avhengig av hvor du befinner deg. I skrivende stund er den ikke tilgjengelig for strømming i USA.