NYHETSANALYSE: Nordmenn skulle tilbake på jobb mandag etter et vinter-OL som overgikk selv deres høyeste forventninger. Skiløper Marit Bjørgens historiske gullrush og norske idrettsutøveres 39 medaljer har plassert Norge nok en gang på toppen av vintersporten og reist spørsmålet om landet kunne arrangere sine egne nye olympiske leker en dag.

Søndag og mandag morgen var det imidlertid Bjørgen som fikk mest oppmerksomhet. Hun har lenge vært skidronningen i Norge, men hun overgikk seg selv i Sør-Korea, hvor hun ble tidenes største vinter-OL-utøver. Karrieren hennes med åtte OL-gull pluss fire sølv og tre bronse bringer henne foran tidligere ledere (også norske) som skiskytterstjernen Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie og Kjetil Andre Aamodt.

Bjørgens siste gullmedalje i søndagens 30 kilometer, som hun gikk på ski på bare én time, 22 minutter og 17,6 sekunder, var kronen på verket og gjorde at hun kunne avslutte OL-karrieren på hodet. I en alder av 37 kom hun nesten to minutter foran sine nærmeste og yngste konkurrenter, finske Krista Pärmäkoski (som vant sølv) og svenske Stina Nilsson. Det er en enorm margin i vintersportens verden.

«Jeg hadde fantastiske ski og jeg elsket disse skiforholdene,» sa Bjørgen senere til NTBs pressekontor, og hyllet vanligvis andre ting enn sin egen styrke og utholdenhet. «Jeg føler alltid at jeg bare er Marit fra lille Rognes (samfunnet i Trøndelag der hun vokste opp). Alle her er gode idrettsutøvere. Og jeg føler ikke at jeg er bedre enn Ole Einar eller Dæhlie.

Hennes siste løp etter å ha funnet sted på OLs siste dag, ble gullmedaljen hennes delt ut søndag under avslutningsseremoniene, hvor hun bar det norske flagget. Mange andre norske medaljevinnere var allerede kommet hjem. Hun skulle lande i Oslo mandag kveld og sa at alt hun egentlig ville var å kysse sønnen Marius igjen. Han er bare to år gammel og hun har aldri vært borte fra ham så lenge.

Debatten om å ønske velkommen til en «OL» begynner å svirre igjen
Etter hvert som spekulasjonene begynte å svirre om Bjørgen ville konkurrere en sesong til, eller til og med bli hovedtrener for skilandslaget for kvinner, oppsto det også debatt om og når Norge kunne arrangere nok et OL. Dette er allerede gjort to ganger (i Oslo i 1952 og Lillehammer i 1994), men de enorme kostnadene, omfanget og elitismen til Den internasjonale olympiske komité (IOC) har surnet den norske opinionen. Norske idrettsbyråkraters innsats for å få Oslo til å arrangere vinter-OL 2022 har mislyktes, og har også utsatt dem for anklager om store pengebruk og elitisme. Siden den gang har flere sagt opp. Kinesiske tjenestemenn i Beijing befant seg blant de få som var villige til å arrangere neste OL.

IOC-president Thomas Bach ønsker nå å returnere vinter-OL «til røttene sine». Han kalte de sørkoreanske lekene en «suksess», til tross for vindproblemer, avstand til tilskuere og dopingproblemer i Russland, men han ønsker også at vinter-OL skal arrangeres på steder som har lang skitradisjon og hvor anlegg kan renoveres. brukt.

Norge ville vært et slikt land og kunne absolutt produsere entusiastiske folkemengder, men selv en så velstående nasjon vegrer seg for de enorme utgiftene og pompøsiteten som kulminerte med OL i Sotsji i 2014. «Den eneste måten vi kan ønske nye OL velkommen er å gjøre det. være på våre premisser,» Leif Welhaven, veteransportkommentator i den norske avisen. VG, erklærte forrige uke på nasjonal radio. IOC bør gi etter for lokale arrangører, slutte å kreve dyre behandlinger og til og med dempe arrangementer og arenaforespørsler, mener Welhaven.

Kristin Vinje, tidligere økonomidirektør i Oslo kommune og nå stortingsrepresentant for Høyre, var blant tilhengerne av Oslos bud på OL i 2022, som ikke fikk offentlig støtte. Hun var også på radio i forrige uke, og sa at det var «hyklerisk» av nordmenn å gjøre det så bra i OL mens de ikke ønsker å arrangere et OL selv.

Hun ble raskt angrepet av kritikere som Welhaven og andre som hevder at OL rett og slett har blitt alt for stort og for dyrt. De er helt enige med Bach i at spill må «gå tilbake til røttene» og skaleres tilbake på alle mulige måter. Til og med Vinjes konservative statsminister, Erna Solberg, advarte om at regjeringen kun ville tilby de økonomiske garantiene som trengs for å avholde OL dersom budsjettene ble ansett som rimelige og fikk sterk offentlig støtte.

«Vi må redusere» de olympiske leker
Avis Dagsavisen publiserte mandag en lederartikkel om at det nordmenn bare kaller «OL» fortsatt er for store til at IOC kan finne kandidater som er villige til å ønske dem velkommen til vintersportland. «De må redusere størrelsen på lekene, de må kunne bruke eksisterende idrettsanlegg, muligens i samarbeid med forskjellige byer,» Dagsavisen skrev. Dette har støttet en viss økende interesse i Sverige for å være vertskap for en «OL», delt mellom Stockholm og alpin- og langrennsregionene Åre og/eller Dalarna. Åre har en lang historie med å arrangere verdenscuparrangementer, og Dalarna er fødestedet til tradisjonell terrengløp. Vasalöppet. Sverige, som også presterte veldig bra i årets OL, har aldri vært vertskap for et vinter-OL før.

Nordmennene på sin side gleder seg over rekorden 39 medaljer samlet i Sør-Korea: 14 gull, 14 sølv og 11 bronse. Verden har også notert seg Norges suksess, med dusinvis av artikler i internasjonale medier de siste to ukene om det nordmenn har visst i årevis: hjemlandet har en idrettskultur.Den dypt rotfestede vinteren som gir næring til toppidrettsutøvere, mens hundretusenvis av fritidsløpere er selv ute i løypene og bakkene denne vinteren. Kanskje vil de en dag være klare til å ønske en annen OL velkommen selv, hvis det passer dem.

newsinenglish.no/Nina Berglund