Antall Campylobacter-positive slaktekyllingflokker i Norge økte i 2023, men holder seg fortsatt på lave nivåer, ifølge de siste dataene.

Overvåking i 2023 viste at 128 besetninger, eller 6,1 prosent, testet positivt for Campylobacter.

Dette er tester utført på flokker av slaktekyllinger slaktet før fylte 51 dager i mai og oktober av eier eller oppdretter. Det ble ikke delt informasjon om nivåene av Campylobacter påvist.

Handlingsplanen mot Campylobacter i norske slaktekyllinger har pågått siden 2001. Mattilsynet har ansvaret for å gjennomføre overvåkingsprogrammet, mens Veterinærinstituttet koordinerer, utfører laboratorieanalyser, analyserer data og formidler resultater. .

Totalt ble 2100 besetninger fra 505 gårder testet. Av alle gårdene som ble tatt ut, hadde 83 minst én positiv besetning, og av disse hadde 28 to eller flere positive besetninger. Av gårdene med mer enn én positiv hadde 18 to positive besetninger, syv hadde tre positive besetninger, en hadde fire positive besetninger og to hadde seks positive besetninger.

Skrotter fra positive flokker ble enten varmebehandlet eller fryst i minst tre uker før de ble markedsført.

Resultatene ligger i området 2020 til 2022 med henholdsvis 6,1, 5,8 og 4,8 prosent positive besetninger. Prevalensen er fortsatt svært lav sammenlignet med de fleste andre europeiske land.

Campylobacteriosis er den hyppigst rapporterte bakterielle infeksjonssykdommen i Norge. I 2023 var antallet infeksjoner hos mennesker rundt 3000 tilfeller. Forbruk av fjørfekjøtt kjøpt rå har blitt identifisert som en betydelig risikofaktor.

Risikovurdering av grillmat
Samtidig publiserte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en vurdering av helserisiko knyttet til inntak av grillmat.

Mattilsynets nåværende råd om grilling er basert på en vurdering fra 2007 fra VKM. For å kunne gi relevante råd til forbrukere og grillselgere ba byrået VKM om oppdatert kunnskap om dannelse av prosessinduserte forurensninger i ulike matvarer ved ulike grillmetoder, samt en risikovurdering som dette kan medføre. .

Varmebehandlinger som grilling og steking kan skape giftige forbindelser i matvarer, kalt prosessinduserte forurensninger. I Norge har grillsesongen blitt lengre, utvalget av retter har utvidet seg og salget av ulike typer griller øker.

Funnene inkluderer to grupper av genotoksiske og kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer (HAA) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dannet i høyere konsentrasjoner i grillet mat enn i stekt mat. Utseendet til PAH varierer og avhenger av hvordan maten grilles. Konsentrasjonen av PAH er høyest i svært godt tilberedt kjøtt med høyt fettinnhold, som svineribbe og hamburgere.

«Vi finner at for de fleste vil det være en lav helserisiko forbundet med å spise grillmat, men noen kan ofte grille overveiende fete kjøttprodukter. De skal grille på en slik måte at dannelsen av skadelige stoffer reduseres, sier Espen Mariussen, vitenskapelig leder i prosjektgruppen.

VKM vurderer også folkehelserisikoen som bendelormen Echinococcus multilocularis utgjør.

Parasitten lever først og fremst i rødrev, ulv, vaskebjørn og andre hunder. Mennesker kan fungere som en mellomvert. Folk kan få i seg parasittegg gjennom forurenset mat eller vann. Dette kan forårsake echinococcosis, en sykdom som kan være dødelig uten behandling. En oppdatert risikovurdering vil bli publisert i juni 2024.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)