NORGE

Flertallet av norske universiteter avviste forslaget om å innføre skolepenger for studenter fra utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Sveits (såkalte tredjeland) i merknader som ble levert under en offentlig høringsprosess eller høring, som ble avsluttet 7. desember.

Totalt ble det levert 87 separate innspill fra departementer, en kommune, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, fag- og studentorganer, offentlige organer, høyere utdanningsinstitusjoner og enkeltpersoner (inkludert denne forfatteren) . Flere personer oppga ikke navn og kommenterte ofte vanskelighetene skolepengene ville medføre for partnere til nordmenn fra utlandet.

Omtrent 27 % (24) innsendinger kom fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Blant høyere utdanningsinstitusjoner støttet Norges Handelshøyskole (NHH) forslaget om å innføre avgifter, men sa at innføring av skolepenger for tredjelandsstudenter «ville utløse behovet for å utvikle et effektivt og pålitelig stipendprogram for denne gruppen».

Tre eksterne medlemmer av Universitetet i Oslos akademiske råd stemte også mot flertallsforslaget, men fastsatte at forslaget skulle støttes med bevilgninger.

Som rapportert av Akademia NyheterDet har vært intens debatt om innføring av skolepenger siden det ble foreslått av regjeringen 10. oktober 2022.

Til tross for manglende flertallsstøtte for utspillet, fant gebyrforslaget veien inn i budsjettavtalen regjeringen fremforhandlet med Sosialistisk Venstreparti i slutten av november. For å gjennomføre studieavgiftsforslaget må imidlertid universitetslovgivningen endres, noe som krever flertall i parlamentet.

Oversett problemer

De fleste kritikere av de foreslåtte gebyrene hevder at viktige spørsmål ikke ble vurdert i regjeringens forslag.

Justisdepartementet anførte i sine innlegg at det ikke er tatt hensyn til virkningen av innføringen av skolepenger på kravet om at søkere om oppholdstillatelse skal kunne forsørge seg selv, deres økonomiske behov.

«Ved beslutning om å gi oppholdstillatelse er det nødvendig å kunne forsørge seg selv økonomisk, og i henhold til Utlendingsdirektoratets forskrifter må en søker dokumentere midler tilsvarende den samlede støtten til studielånet til staten. .

«Hvis en student må betale skolepenger, må den finansieringen komme i tillegg til støttekravene. Vi kan ikke se at effekten av innføringen av skolepenger på støttekrav har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til i seertallene, sa han.

Universiteter Norge (UHR) argumenterte også for at forslaget bygger på flere forutsetninger som ikke er begrunnet. For eksempel, sa han, bemerker forslaget at innføringen av skolepenger vil gjøre ressurser tilgjengelig som vil forbedre tilgangen til høyere utdanning for norske studenter og studenter fra andre EØS-land.

– Innføringen av skolepenger følges av en reduksjon i universitetsfinansieringen. Det er derfor vanskelig å se hvordan dette vil gjøre ressursene tilgjengelige for de målrettede studentene. Dessuten sies det svært lite om konsekvensene for internasjonalt mangfold og solidaritet med de fattigste landene.

– De økonomiske og administrative konsekvensene er heller ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. UHR er kritisk til et budsjettkutt til sektoren før saken er ferdigbehandlet i parlamentet og den nødvendige juridiske endringen er vedtatt, heter det i UHR-innlegget.

Universitetet i Oslo argumenterte i sin egen kommunikasjon for at departementet ikke hadde «i tilstrekkelig grad tatt hensyn til forholdet mellom [the proposed] skolepenger og forskrifter ved statlige universiteter og høgskoler om samarbeid (aktiviteter finansiert av tilskudd og kommisjoner eller BOA) og, innenfor dette regelverket, hvorvidt utdanningstilbud som tilbys til et globalt marked som må være undervisningsfinansiert vil bli klassifisert som salg.

«Det ville være spesielt uheldig hvis studier som passer for studenter fra det globale sør krever høyere skolepenger for å overholde statlig finansiering,» sa han.

Finansieringsmodell

Universitetet i Bergen sa det prinsipielt imot skolepenger for internasjonale studenter og ba departementet revurdere sitt forslag.

Rektor Margareth Hagen skrev: «Hvis forslaget blir stående, vil Universitetet i Bergen be om nærmere analyse av konsekvensene av forslaget før skolepenger innføres, og dersom Stortinget til tross for dette vedtar å innføre avgiftene, vil vi be departementet om å avklare finansieringsmodellen som skolepengene skal baseres på.

Forskerforbundet kalte forslaget «hastet» og argumenterte for at det manglet en grundig utredning av konsekvensene av avgiftene, særlig gitt at erfaringer fra andre land tilsier at et stort antall internasjonale studenter vil la seg avskrekke av den nye planen.

«Og på toppen av det er verken nivået på skolepengene eller kostnadene ved å administrere avgiftene og påvirkningen på internasjonal rekruttering eller internasjonalt samarbeid dekket tilstrekkelig… Forskerforbundet beklager at regjeringen planlegger å innføre skolepenger fra kl. høsten 2023 og er av den oppfatning at denne beslutningen er tatt på et vaklende grunnlag og truer de grunnleggende verdiene i norsk høyere utdanning», skriver foreningen.

Ikke mer gratis skolegang – for alle

Studentsamskipnaden i Norge (NSO) har uttalt at siden gratis høyere utdanning er et grunnleggende prinsipp i norsk høyere utdanning, vil innføring av gruppeskolepenger sette en stopper for prinsippet om gratis høyere utdanning.

«Det er talent og kunnskap og ikke lommeboken din som skal avgjøre hvem som får høyere utdanning i Norge… Når døren for å innføre skolepenger åpner seg, frykter ONS at det bare vil være et spørsmål om tid før andre grupper studenter blir bedt om å betale skolepenger,» skrev ONS.

ONS kritiserte også hvordan instituttet baserte forslaget utelukkende på beregninger av inntektene høyere utdanningsinstitusjoner kunne oppnå ved innføring av avgifter. «Vi merker oss at våre naboland har måttet bruke betydelige midler til administrasjon, markedsføring og tilskuddsavtaler,» heter det i ONS-innlegget.

Det sa leder av Norges universitetsråd, professor Sunniva Whittaker Akademia Nyheter innføringen av skolepenger for tredjelandsstudenter var et «brudd» på regjeringens løfter på dens egen politiske plattform.

– Dette vedtaket er spesielt bekymringsfullt med tanke på norsk samarbeid med land i sør. Dette har skapt betydelig usikkerhet for søkere som vurderer å studere i Norge.

– Internasjonale studenter er et viktig bidrag til mangfoldet i norsk akademia. De gir nye perspektiver og øker kvaliteten på utdanningen. Færre internasjonale studenter kan også føre til at flere masterstudier som er høyst relevante for det norske samfunnet blir avviklet, sa hun.

Mangel på profesjonalitet

Via Facebook sa professor Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), at hans standpunkt i saken var «velkjent og helt i tråd med resten av høyere utdanning».[ucation] sektor».

Men sett det til side, sa han at implementeringsprosessen må gjøres mye mer profesjonelt enn det har vært så langt.

– Departementet setter oss i en posisjon hvor vi tar opp utenlandske studenter i februar og bekrefter overfor dem at det blir skolepenger, men vi kan ikke si hvor mye de blir.

– Kuttene som regjeringen har foretatt vil på ingen måte kunne dekkes av skolepenger. På dette tidspunktet er den praktiske siden – hvis man ser bort fra prinsippene – rett og slett ikke på et passende nivå av profesjonalitet. »

Det sa presidenten i Norges Forskerforbund, Guro Lind Akademia Nyheter innføring av avgifter ville gjøre det umulig for studenter fra fattige land å studere i Norge.

«At studenter fra de fattigste landene kunne studere i Norge uten å måtte betale skolepenger, bidro til den vesentlige kompetansen i landene i Sør, men også til nye perspektiver og impulser i norsk høyere utdanning. Fra nå av vil det være praktisk talt umulig for de fleste studenter fra fattigere land å studere i Norge.

«Innføringen av skolepenger er alvorlig i seg selv. Men budsjettforslaget inneholder også tre andre store kutt i internasjonal forskning og høyere utdanning. Det overordnede bildet er av en regjering som ikke kan se viktigheten av internasjonalt samarbeid, sa Lind.

«Det er uforståelig å forstå og svært skuffende at et flertall i parlamentet, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i spissen, stemmer for å avskaffe prinsippet om fri rett til utdanning for alle. Dette er et historisk nederlag for norsk utdanningspolitikk, sa Maika Marie Godal Dam, president i NSO.