Fredag, det norske Stortinget stemte for å vedta en ny forsvarsavtale med USA, samt et lovforslag om hvordan det skal gjøres. Begge forslagene ble vedtatt mot stemmene til SV (Sosialistisk Venstre) og Rødt (Rødt).

Avtalen følger et amerikansk initiativ, og USA har hevdet at vedtakelse av den nye avtalen er en «uunnværlig forutsetning» for å gjøre nye infrastrukturinvesteringer i Norge.

I henhold til avtalen vil USA ha en ubetinget rett til å få tilgang til og bruke fire «avtalte områder». I Nord-Norge er de to områdene det er snakk om Ramsund marinebase og Evenes flybase.

Såkalte «avtalte områder» er i hovedsak begrensede steder som kan brukes i fellesskap av USA, Norge og andre allierte til militære formål. I disse områdene kan USA gjennomføre trening og øvelser, utplassere styrker og lagre utstyr, forsyninger og annet utstyr.

Avtalen åpner også for muligheten for å gi USA eksklusiv tilgang og bruksrett til visse deler av områdene etter spesielle avtaler. I disse områdene og i umiddelbar nærhet vil USA også ha makt til å utøve myndighet over norske statsborgere.

Et annet sentralt punkt i avtalen er at USA vil ha førsterett til å straffeforfølge amerikanske tropper som har begått lovbrudd mens de er fri.

Utvidet tilgang til myndighetsutøvelse og påtalejurisdiksjon har vært gjenstand for kritisk vurdering av generaladvokaten. (PUNKT) samt statsadvokaten (DPP). Det er henholdsvis den høyeste militære og sivile påtalemyndigheten i Norge.

Avtalte områder

Begrepet «avtalte områder» er en nyvinning sammenlignet med eksisterende avtaler, skriver Forsvarsdepartementet (FD) i et høringsnotat.

De to eksisterende avtalene er forsvarsavtalen fra 1950 med USA samt NATO SOFA-avtalen fra 1951. Sistnevnte regulerer den juridiske statusen til tilreisende styrker i vertsland og ga i vinter USA rett til å gjenoppta etterforskningen av en flyulykke i Beiarn i Nord-Norge.

Forsvarsdepartementet understreker også at USAs bruk av disse områdene må «skje i full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser og på grunnlag av konsultasjoner mellom partene».

– Plikten til å respektere norsk lov kan faktisk være vanskelig å håndheve i praksis ved tvist eller tvil om dens etterlevelse, skriver JAG Sigrid Redse Johansen i sitt høringsnotat.