NYHETSANALYSE: Generalmajor Eirik Johan Kristoffersen blir ikke Norges nye forsvarssjef før i august, men han står allerede overfor intense politiske konflikter om forsvarsutgifter og planer for landets væpnede styrker. Aldri før har den norske regjeringen og parlamentet vært så motstandere, i en tid hvor NATO er under stort press og globale spenninger er høye.

«Det er en skandale av historiske dimensjoner», skriver avisen Dagsavisen Onsdag, etter at et flertall i Stortinget nektet å diskutere den konservative regjeringens nye langsiktige forsvarsplan. I stedet henviste de det direkte til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen for «forbedringer».

Avisen bemerket at det generelt har vært bred politisk enighet om samlet forsvarspolitikk i Norge siden andre verdenskrig. De fleste partier er også foreløpig enige om at Norge må styrke sitt eget forsvar og ikke stole for mye på at NATO-allierte kommer dem til unnsetning i nødssituasjoner.

Denne uken slo imidlertid opposisjonspartier i parlamentet, som nylig har dannet merkelige nye allianser, seg sammen i en høyst uvanlig manøver. Ved å kategorisk avvise den nye langtidsplanen for forsvaret som Bakke-Jensen la fram i april, uttrykte de, i hvert fall indirekte, manglende tillit til den.

Det kan også være en støtte til avtroppende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, hvis anbefalinger om den nye planen ikke er helt vedtatt av regjeringen. Bakke-Jensen og hans regjeringskolleger reduserte også Bruun-Hanssens forslag om økning i forsvarsutgiftene med 25 milliarder kroner de neste åtte årene, til 16,5 milliarder kroner. Reduksjonen i merutgiftene til forsvaret kom til tross for at regjeringen lovet at skattekutt og forsvar var blant prioriteringene i årets statsbudsjett. Imidlertid har dette budsjettet siden blitt revidert på grunn av koronakrisen.

Arbeiderpartiet, sentrum og sosialistiske venstrepartier, som utgjør sentrum-venstre-koalisjonen i Stortinget og som styrte fra 2005 til 2013, var de første som avviste regjeringens forsvarsplan. Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt klaget over at hun ikke hadde styrket militært personell tilstrekkelig («Vi trenger mer personell nå, ikke i fremtiden», sa hun til NTB pressetjeneste) og at hun hadde utsatt planene om å styrke norsk sjøforsvar etter at en tilfeldig forliset. av dem. av de fem norske fregattene. «Vi trenger en plan som inkluderer sjøforsvar og ikke utsetter vanskelige beslutninger i fremtiden,» la hun til.

RELATERT HISTORIE: Ny leder har vært i kamper før

Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, i det bygdeorienterte Senterpartiet, har klaget på prosjektet siden Bakke-Jensen introduserte det. Hun sa at hun ikke tok nok hensyn til hvordan operativ kapasitet skulle økes med mer personell, flere stridsvogner og helikoptre til hæren. Stortingsrepresentant og leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) Audun Lysbakken satte ikke pris på planens mangel på detaljer når det gjelder tidsfrister og finansiering. – Vi kan ikke forhandle (med regjeringen) når det i realiteten ikke er noe å forhandle om, sier Lysbakken til NTB.

Da fikk de tre venstrepartiene overraskende oppslutning av det mest høyreorienterte partiet på Stortinget, Fremskritt, som trakk seg fra den konservative regjeringskoalisjonen i januar og siden har fortsatt å så trøbbel i regjeringen. I dag ligger han langt bak på meningsmålingene og virker desperat etter å posisjonere seg og vekke oppmerksomhet.

Tilsynelatende valgte han den langsiktige forsvarsplanen som en annen måte å gjøre livet vanskeligere enn det vanligvis er for statsminister Erna Solberg. Da sentrum-venstre-koalisjonen sa at de ville sende den langsiktige forsvarsplanen tilbake til Forsvarsdepartementet for «forbedringer», grep Fremskrittsrepresentant Christian Tybring-Gjedde muligheten og gjorde det. , og Fremskritt ga sentrum-venstre-gruppen et usannsynlig flertall.

Tybring-Gjedde, som nylig trakk seg etter utenriksministerens svar på et av spørsmålene hans i Stortinget, hevdet at planen var altfor «langsiktig», denne gangen dekker det åtte år på i stedet for de vanlige fire. Han hevdet også at den inneholdt «grunnleggende svakheter» i forpliktelsen til hæren og luftvåpenet.

Dette åpnet veien for å ha avvist planen før Bakke-Jensen fikk sjansen til å forsvare den. Kjell Werner, politisk kommentator for mediekonsernet ANB, kritiserte opposisjonsparlamentsmedlemmer for å være for vage i sine krav og ikke gi nok detaljer til Bakke-Jensen om hva de faktisk ønsker. Han berømmet regjeringen for å ha valgt en åtteårsplan som gir mer «forutsigbarhet» for de væpnede styrkene.

«Det er fullstendig uansvarlig av opposisjonen å bare sende tilbake en forsvarsplan uten å gi forsvarsministeren noen indikasjon på hvordan den vil prioritere forskjellige,» skrev Werner onsdag. Han anklaget opposisjonspartiene for rett og slett å prøve å posisjonere seg «i en krig der det bare er tapere».

Ballen er nå tilbake på Bakke-Jensens bane. Han har tidligere fremhevet at den nye planen ville gi hæren flere soldater og operative kapasiteter, modernisere Heimevernet (som den nye forsvarssjefen en gang ledet), innlede større kapasitet i luftforsvaret og vil kartlegge en ny flåtestruktur for Luftstyrke. Marine. Det er uklart når en «ny og forbedret» forsvarsplan som kreves av opposisjonen kan eller vil bli implementert.

For å lese mer om mannen som tar over som forsvarssjef, klikk her.

NewsInEnglish.no/Nina Berglund