Bore hadde kjøpt sin første metalldetektor tidligere i år som en hobby etter at legen hans beordret ham til å gå ut i stedet for å sitte på sofaen.

Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, sa det å finne «så mye gull på samme tid er ekstremt uvanlig».

– Dette er århundrets gullfunn i Norge, sa Madsen.

I august begynte Bore å gå rundt på den fjellrike øya med metalldetektoren sin. En uttalelse utgitt av universitetet sa at de først fant rusk, men så oppdaget noe «helt uvirkelig»: skatten som veide litt over 100 gram.

I følge norsk lov regnes gjenstander fra før 1537 og mynter fra mer enn 1650 som statens eiendom og skal tilbakeleveres.

Førsteamanuensis Håkon Reiersen fra museet sa gullanhengene – flate, tynne, ensidige gullmedaljer kalt brakteater – stammer fra rundt 500 e.Kr., den såkalte folkevandringstiden i Norge, som strekker seg mellom 400 og rundt 550, da det var massemigrasjoner i Europa.

Gullanhengene og perlene var en del av et «veldig prangende halskjede» laget av dyktige gullsmeder og båret av de mektigste i samfunnet, sa Reiersen. Han la til at «i Norge er det ikke gjort lignende funn siden 1800-tallet, og dette er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng».

En ekspert på disse anhengene, professor Sigmund Oehrl fra samme museum, sa at rundt 1000 gullbrakteater så langt er oppdaget i Norge, Sverige og Danmark.

Han sa at symbolene på anhengene vanligvis viser den norrøne guden Odin som helbreder sønnens syke hest. På Rennesøy’s henger hestens tunge ut av gullanhengene, og «den nedsunket holdning og vridde ben viser at den er skadet,» sa Oehrl.

«Hestens symbol representerte sykdom og nød, men samtidig håp om helbredelse og nytt liv,» la han til.

Planen er å vise funnet på arkeologisk museum i Stavanger, cirka 300 kilometer sørvest for Oslo.