Kilder sa imidlertid at Adani-gruppen hadde solgt hele Myanmar-eiendelene i mai i fjor, og ingen ytterligere avsløring hadde blitt gjort angående eiendelen da selskapet hadde trukket seg fullstendig fra den.

Det norske fondets etiske styre noterte APSEZs avsløring i mai 2023 av salget av Myanmar-havnevirksomheten til Solar Energy Ltd, men sa «ingen informasjon om kjøperen er tilgjengelig, og APSEZ uttalte at de ikke kunne dele noen av denne informasjonen på grunn av konfidensialitet grunner.» «Mangelen på informasjon gjør at rådet ikke kan fastslå om APSEZ har noen koblinger til det aktuelle selskapet. I en situasjon der ekstremt alvorlige brudd på standarder finner sted, utgjør dette en uakseptabel risiko for at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer i APSEZ kan bryte med dets etiske retningslinjer, la han til.

Det norske fondet begynte å kjøpe APSEZ-aksjer i midten av oktober, etter publiseringen av resultater fra mai 2023. Det oppnådde en gevinst på nesten 70 % på sitt første kjøp på nesten 6 måneder, frem til det ble publisert i april.

APSEZ slutter seg til mer enn et dusin indiske selskaper som har møtt lignende tiltak de siste årene, ifølge informasjon publisert på Norges Bank Investment Managements nettsted.

Den norske banken ekskluderte ITC i januar 2020 for tobakksproduksjon. Tilsvarende tiltak ble iverksatt mot Zuari Agro Chemicals i oktober 2013 for påståtte menneskerettighetsbrudd. Vedanta var gjenstand for en lignende sak i januar 2014 for «alvorlig miljøskade».

Coal India, NTPC, Reliance Power, Tata Power og tre andre kraftprodusenter sto overfor lignende tiltak i april 2016 for produksjon av kull eller kullbasert kraft.

BHEL ble saksøkt i mai 2017 og januar 2023 for miljøskader og salg til stater i væpnet konflikt.

Oil and Natural Gas Corporation (ONGC) ble anklaget for alvorlige brudd på rettighetene til enkeltpersoner i situasjoner med krig eller konflikt da det sto overfor lignende handlinger i september 2021. GAIL ble anklaget for samme telling i april 2023.