Norges olje- og gassinstallasjoner og rørledninger til havs har plutselig dukket opp som «sannsynligvis Europas største sabotasjemål», ifølge en av landets fremste militærforskere. Regjeringen og ulike involverte selskaper hastet onsdag for å skjerpe sikkerheten rundt energiinfrastruktur, offshoreplattformer og olje- og gassanlegg på land.

– Vi har en storkrig i Europa akkurat nå, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole. (Forsvarets høgskole) fortalte NRK etter at påstått sabotasje denne uken av de to russiske Nord Stream-rørledningene som sendte gass til Europa. «Den norske gassforsyningen er trolig det viktigste og mest strategisk viktige målet i hele Europa akkurat nå også».

Karlsen er kjent for sin mildhet når han analyserer Russlands president Vladimir Putins krig mot Ukraina i hyppige opptredener på NRK. Hans ord tirsdag kveld under sin deltakelse i debattprogrammet til NRK Diskutere var alt annet enn myke, da han forklarte hvordan alle som ønsker å stoppe Europas bistand til Ukraina kunne gå frem: «De kunne bruke dykkere, ubåter, ubemannede fartøyer (senkbare fartøyer) eller cyberangrep på terrestriske installasjoner».

Han sa at han mente «vi burde ta trusselen veldig alvorlig». Dersom det blir angrep på norske gassrørledninger til Europa, «vil vi møte en ekstremt alvorlig opptrapping av konflikten» med Russland.

Gitt at Norge har blitt Europas største gassleverandør siden Putin stoppet russiske leveranser (i et tilsynelatende forsøk på å kutte energiforsyningen og svekke støtten til Ukraina), utgjør hun et hinder for Putins planer om å erobre Ukraina, eller i det minste dets østlige territorier. Mens det oppstår spørsmål om hvorvidt Russland selv står bak de alvorlige skadene på egne gassrørledninger, er det ingen tvil om at Norge for tiden truer med Putins planer om å splitte og frata Europa ved å kutte gassforsyningen.

«Hvis det var Russland som sto bak (rørledningsskaden), og jeg sier «hvis» fordi jeg ikke er sikker, ville jeg tro at det er en form for politisk signal til Vesten,» sa Karlsen, «der de sier « se hva vi kan gjøre, ta oss på alvor.»

Professor Jakub M Godzimirski ved det norske utenrikspolitiske instituttet NUPI mener også at dersom russerne sto bak sabotasjen, sender de et signal «at de har evnen og viljen» til å skade infrastruktur. «Hvem ville være neste på listen for å skade det europeiske energimarkedet? Så Norge er et hovedmål, sier Godzimirski til avisen. postkontor. – Å skade Norges energiinfrastruktur vil ha stor effekt. Jeg tror og håper at norske myndigheter handler deretter i denne situasjonen.

De prøvde i det minste å gjøre det, med justisminister Emilie Enger Mehl sa at regjeringen «tar dette på største alvor», og hun og olje- og energiminister Terje Aasland stilte seg til disposisjon for Stortinget onsdag for å svare på spørsmål fra medlemmene. Aasland har allerede hevdet at sikkerhetstiltakene skjerpes, mens det nasjonale olje- og energiselskapet Equinor sa de har skjerpet sikkerheten over natten. Politibiler ble sett utenfor et gassbehandlingsanlegg på Kollsnes i Øygarden, og det ble iverksatt spesielle tiltak ved Equinors kontorer, anlegg, helikopterlandingsplasser og rundt forsyningsfartøyer som betjener offshoreplattformer.

Aldri vært så «strategisk viktig»
Ståle Ulriksen, seniorinstruktør og forsker ved Sjøkrigsskolen (Sjokrigsskolen), mistenker at Russland saboterte rørledningene i et nytt forsøk på å strupe gassforsyningen til Europa før vinteren. I mellomtiden påpekte han overfor avisen postkontorNorsk gass og energi Leveranser av gass og andre energikilder har aldri vært mer strategisk viktig.

«Derfor har det aldri vært en større grunn til å ødelegge dem,» sa Ulriksen. «Det var aldri så farlig som det er nå, og vi ignorerte det, vi stakk hodet i sanden.» Han understreket behovet for økt sikkerhet, inkludert vakter ved alle norske gassinstallasjoner på land, siden Putin invaderte Ukraina i slutten av februar. Storbritannia har hatt væpnede vakter rundt sine gassverk, bemerket han, men Norge har ikke.

Hedda Langemyr, leder av en organisasjon med fokus på utenriks- og sikkerhetspolitikk (UTSYN) og leder av styret i Nansenskolen, etterlyste også mer sikkerhet rundt norske offshoreinstallasjoner tidligere denne uken og vindkraftverk. «Det har ikke manglet på advarsler om at de stort sett er ubeskyttede og enkle å angripe», skrev Langemyr i en aviskommentar. Dagsavis tirsdag.

«Nye tider krever nye løsninger»
Hun påpekte også hvordan Norges lange kystlinje og store offshoreterritorium (fem ganger større enn det faktiske landarealet) gjør Norge også svært viktig strategisk, bare fra et geografisk synspunkt. «Økt supermaktsrivalisering vil kreve mer av oss til sjøs,» skrev hun, selv før rørledningens hærverk ble kjent.

Langemyr bemerket videre hvordan den nåværende Arbeiderparti-ledede regjeringen i sin første plattform i fjor høst sa at Norges utenrikspolitikk vil stå fast. «Det burde det ikke», skriver Langemyr. «Nye tider krever nye løsninger».

Mens Sverige og Danmark raskt satte opp kriseteam tirsdag for å håndtere farlige gasslekkasjer fra skadede rørledninger rundt den danske øya Bornholm, gjorde ikke Norge det, men det Det var mer presserende tegn om å skjerpe sikkerheten onsdag. Statsminister Jonas Gahr Støre innkalte til pressekonferanse for å ta opp sikkerhetshensyn onsdag ettermiddag, og statens politiledelse bekreftet at de trapper opp beredskapen rundt alle norske olje- og gassinstallasjoner. Sikkerhetsvakter er utplassert ved Mongstad-raffineriet og det norske forsvaret har sagt seg klare til å gi støtte rundt olje- og gassinstallasjonene dersom de blir bedt om det.

– Hendelsen i Østersjøen gir grunn til å utvide og styrke våre sikkerhetstiltak, uten at vi kan gå i detalj om hva som gjøres, sier Tone Vangen i politidirektoratet til NRK. — For politiet handler det om å bidra til å redusere sårbarhet og sikre verdier i en usikker situasjon.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund