Det opplyser Helsedirektoratet BMJ at han er i samtaler med helsevesenet om mulige endringer i retningslinjer for pediatrisk behandling av kjønn, midt i motstridende nylige uttalelser om saken.
26. juni fortalte norsk helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK Radios morgennyheter at endringer er nært forestående. Men dagen etter ga ledelsen ut en uttalelse som sa at ingen endringer ble gjort.1
I en uttalelse fra det norske nyhetsbyrået NTB den 4. juni antydet ledelsen at pubertetsblokkere eller hormoner kun kunne gjøres tilgjengelig for mindreårige gjennom spesialisthelsetjenesten.2 Guldvog sa til nyhetsbyrået at nasjonale endringer kan føre til «strengere krav» for å gi hormonbehandling til barn, og antydet at Norge ville følge nasjonale retningslinjer i Finland, Sverige og Storbritannia. United for å begrense denne behandlingen for mindreårige til klinisk forskning.
Norsk ledelse er under økende press for å gjøre endringer i sine retningslinjer for pediatrisk kjønnsbehandling etter en kritisk rapport publisert i mars av Statens helsetilsyn (Ukom). Ukoms rapport sier at gjeldende ledelsesretningslinjer – publisert i 2020 – ikke gir et tilstrekkelig klart rammeverk for pasientvurdering, behandling og informert samtykke, noe som gir for mye rom for tolkning blant klinikere og uberettigede variasjoner i omsorgen. Den fant også utilstrekkelig bevis for bruk av pubertetsblokkere og hormonbehandlinger på tvers av kjønn hos unge mennesker, og definerte dem som utprøvende eller «undersøkende» manipulasjon.
Stine Marit Moen, Ukoms medisinske direktør, sa «alle er forvirret» av nylig motstridende uttalelser fra ledelsen.
Forskningsmål
Det sa Toril Kolås, seniorrådgiver i Helsedirektoratet BMJ på e-post at det «ikke er tatt beslutning om å begrense behandlingen av denne pasientgruppen» og at ledelsen «ikke har planer om å gi nye retningslinjer». sa Kolas BMJ at Guldvog hadde «initiert en dialog med helsevesenet, fagmiljøer over hele landet og interesserte organisasjoner. . . for å sikre et godt helsetilbud til disse pasientene er ikke dette nok.
Ledelsen så også ut til å bevege seg bort fra en styrende rolle. Kolås sa: «I dette tilfellet vil det være spesialisthelsetjenesten som vil vurdere om hormonbehandling av barn skal være eksperimentell», noe som vil begrense behandlingen «til deltakelse i studier for forskningsformål», og legger til at ledelsen «ikke har noen kompetent beslutningstaking i saken» og at «hver disiplin innen spesialisthelsetjenesten skal utvikle faglige prosedyrer for etablert praksis».
I mellomtiden har Norge nedsatt et utvalg i spesialisthelsetjenesten som skal gi råd.3
Bevisgrunnlag
Den 8. mai oppfordret en kjent journalist, Anki Gerhardsen, sine kollegaer i pressen til å gi mer dekning til Ukom-rapporten og å «slange ned» Guldvog med kritiske spørsmål.4 Gerhardsen skrev: «Alle som studerer rapporten vil raskt se at kommisjonen retter en svært kritisk finger til Helsedirektoratet. Fordi denne retningen banet vei for pasientbehandling som ikke er basert på etterprøvbar kunnskap og forskning.
En kommentar publisert 2. juni av veteranen allmennlege og forsker Kirsti Malterud i Tidsskrift for Den norske legeforening hevdet at ledelsens retningslinjer for håndtering av kjønnsinkongruens «trenger en gjennomgang».5
Hun skrev: «Retningslinjene er ment å være forankret i kunnskapsbasert praksis generert fra evidensbasert, erfaringsbasert og tjenestebrukerkunnskap. Relevant evidensbasert kunnskap er oppsummert i form av systematiske oversikter utviklet etter vitenskapelige standarder.
«Disse behandlingsstrategiene har ikke vært gjenstand for den gransking som ellers anses som obligatorisk i helsetjenestene i Norge, og det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at behandlingen reduserer risikoen for selvmord, dysfori kjønn og psykiske problemer.»
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»
