Et autonomt undervannsfartøy ved navn Hugin feier Mjøsa på jakt etter ueksplodert ammunisjon fra andre verdenskrig som ble dumpet der mellom 1940- og 1970-tallet. Pilotet av forskere fra Norges naturvitenskapelige universitet og Norsk senter for forsvarsforskning, misjonen. Mjøsa-initiativet har som mål å finne ut om ammunisjon utgjør en miljøtrussel for innsjøen, som gir drikkevann til tusenvis av mennesker.
Men Hugin oppdaget noe mye mer uventet: et ukjent forlis datert mellom 1300 og 1850.
Hugins sonarbilder avslørte utilsiktet skroget til et 33 fots treskip 1350 fot under overflaten av Mjøsa. Skipet ser ut til å ha et sentrert ror, snarere enn det tradisjonelle vikingroret på sidene. Denne detaljen, sammen med konturene av en særegen baug og hekk, daterer vraket til middelalderen, ikke tidligere enn 1300. Dens særegne ramme fremkaller den tradisjonelle norrøne metoden for «klaffkonstruksjon», der planker overlapper hverandre for å lette skroget.
De rolige bølgene og ferskvannsøkosystemet i Mjøsa har sannsynligvis bevart det nye treskipet, bortsett fra korrosjon på noen få jernspiker i hver ende – en indikator på at det var nedsenket en stund, kanskje etter å ha sunket på grunn av et vindkast, avhengig av sin plass midt i innsjøen.
Selv om forskerne brukte Hugins ekkoloddbilder til å sette sammen en 3D digital modell av skipet for studier, vil personlig utforskning utgjøre hele forskjellen. Forskere vet ikke hvor mye av dette vraket som er nedsenket i for eksempel havbunnssediment, eller hvilken last som fortsatt kan være om bord.
– Vi måtte avbryte en ROV-operasjon for å inspisere vraket den siste dagen av oppdraget på grunn av vind og bølger, sier Øyvind Ødegård, maritim arkeolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, til Artnet Nyheter. – Vi må klare å holde [an] nøyaktig posisjon med vårt overflatefartøy og som krever vindstille vær. Vi håper å komme tilbake for videre undersøkelser denne våren. Været er alltid et wild card for slike operasjoner.
«Som arkeolog ville all last i vraket være veldig interessant for meg,» fortsatte han. – Vraket i seg selv kunne fortelle oss hva slags skip som seilte på Mjøsa og hvordan de ble bygget. Eventuell last eller andre gjenstander som ble funnet på stedet kunne fortelle oss mer om personene som brukte skipet, og kanskje hva det ble brukt til .
Mulighetene er like store som selve innsjøen på 140 kvadratkilometer, som fungerte som en vikinghandelsrute fra 700 til 1000 DETTE, som knytter de omkringliggende fruktbare bondesamfunnene til Oslo og verden utenfor, og noen ganger gir en arena for store sjøslag. I følge Vitenskap Norgedykkere har så langt registrert 20 vrak i farvannet, selv om de ennå ikke har utforsket dybder over 20 til 30 meter.
Oppdrag Mjøsa har kun kartlagt 15 kvadratmil av innsjøens dyp så langt. De kan finne andre vrakdeler.
Å følge Artnet Nyheter på Facebook:
Vil du ligge et skritt foran kunstverdenen? Abonner på vårt nyhetsbrev for å motta siste nyheter, avslørende intervjuer og skarpe anmeldelser som driver samtalen fremover.
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»