Av Charlotte Smeds

«Hvis du endrer en lov, bør det være til det bedre», ifølge Mgr Erik Varden, biskop i Trondheim i Norge.

Han og Mgr Bernt Edvig, biskop i Oslo, signerte et åtte sider langt svar på den norske regjeringens forslag om å endre landets abortlov som har vært gjeldende siden 1975.

Med 145.000 ord presenterte abortutvalget nedsatt av den norske regjeringen sitt forslag til hvordan og hvorfor det skal bli lettere å ta abort i Norge.

I sitt svar bemerker biskopene at lengden på teksten, samt en inkonsekvent blanding av vitenskap, politikk og til og med ideologi, gjør det vanskelig for leseren å ta hensyn til synspunktene som gjør prosjektet til uholdbar lov.

Hovedpoenget i forslaget er å forlenge fristen for frivillig abort med seks uker, til og med 18. uke.

Livet begynner ved unnfangelsen

Den gjeldende loven er åpenbart ikke en god lov, sa erkebiskop Varden i et intervju med Vatican News.

Biskopene bekrefter at «i katolsk kristen antropologi er det tydelig at menneskelivet begynner med unnfangelse og at det fra det øyeblikket fortjener respekt.»

Biskopene knytter i sitt svar gjeldende lov til det nye lovforslaget og merker seg en rekke etiske, antropologiske og filosofiske endringer, og ser i forslaget til ny lov om abort «et åpenbart skritt sammenlignet med den «kristne og humanistiske arv fra Norge.»

Et valg om liv eller død

Biskopene bemerker at det nye lovforslaget unngår å snakke om barn, men «ganske enkelt garanterer gravide kvinner retten til abort og tilgang til trygge aborter og behandlinger», slik at de kan «ta uavhengige avgjørelser om kroppen sin.»

Ordforrådet har endret seg, konstaterer de. I stedet for å snakke, som i gjeldende lov, om samfunnets ansvar for å hjelpe kvinnen med å føde sitt barn, brukes forbrukeristiske ord som krav, rett og kvalitetsgaranti.

Kvinnens beslutningsprosess er fullstendig privatisert og hun må bestille abort på en nettside via et digitalt skjema.

Dette, bemerker biskopene, lar henne være alene «i et valg om liv eller død». Et valg som et ekte menneskelig samfunn ikke kan la noen ta alene. »

Ingen kjønnsrollekonflikt

Lovforslaget er også villedende forenklet når det gjelder å karakterisere den tidligere loven som utdatert og patriarkalsk.

«Naturligvis må kvinner, som menn, ha autonomi og kontroll over sin egen kropp,» sier biskopene. «Men spørsmålet om abort kan ikke reduseres, slik teksten gjør, til en konflikt mellom kjønnsroller.»

Henvisningen til abortkomiteen presenterer fosteret i stor grad som «en utvekst av kvinnens kropp, en organisk parasitt».

«En kvinne kan ikke bli bedt om å gjøre kroppen sin tilgjengelig for et foster i ni måneder,» heter det i lovforslaget.

Ufødt barn beskyttet av Grunnloven

Biskopene påpeker imidlertid at «det ufødte barnet» er rettslig beskyttet av den norske grunnloven.

«Selv ufødte barn er blant de som har rett til arv,» sier biskopene om Grunnloven.

De bemerker videre at rettigheter og plikter kan tildeles det ufødte barnet, som også nyter sin egen subjektivitet som ikke absorberes av morens.

«Denne delen av norsk lov er glemt i lovforslaget, som derfor bygger på falske premisser», konstaterer biskopene.

Er fosteret et barn? – I den nye loven kommer det an på om dette ønskes

Lovendringen sier at loven skal «garantere respekt for ufødte barn», men den presiserer samtidig at graviditet skal anses som en del av kvinnens «privatliv».

Det nye lovforslaget bekrefter med andre ord at kriteriet for å anerkjenne barnet til syvende og sist avhenger av om fosteret er ønsket eller ikke.

En annen tvetydig paragraf i lovforslaget som biskopene gjør oppmerksom på, gjelder spørsmålet om det ved avansert fosterdiagnostikk kan aborteres barn på grunn av feil utseende og kjønn eller kromosomavvik.

– Nok en gang etablerer lovforslaget en gråsone når det gjelder livets ukrenkelighet, understreker biskopene.

Biskopers plikt til å svare

Biskop Varden understreker at forståelse av graviditet er avgjørende for å forstå lovforslaget fullt ut og vite hvordan man skal svare på det.

«Jeg er sannsynligvis den eneste biskopen i verden som har lastet ned «Preglife»-applikasjonen på telefonen min, sier biskop Varden med et smil.

«Men som biskoper er det vår plikt å snakke åpent om politiske og sosiale spørsmål,» understreker han. «Her sier loven at folk har rett til å dømme selv hva som er et liv verdt å beskytte og ha verdi, og det er fatalt for samfunnet.»