Lås opp Editor’s Digest gratis

Roula Khalaf, sjefredaktør for FT, velger ut sine favoritthistorier i dette ukentlige nyhetsbrevet.

Som et barn som tror at han kan mobbe foreldrene sine til underkastelse hvis han ber om akkurat nok godteri, spør Norges suverene formuesfond igjen om det kan investere i private equity.

Utdrag fra et brev skrevet av Norges Bank Investment Management i det norske Finansdepartementet denne iskalde morgenen i Oslo, med vekt fra Alphaville:

Fondets investeringsstrategi har utviklet seg over tid og prinsippet om bred diversifisering er et viktig utgangspunkt. Det unoterte aksjemarkedet har vokst raskt de siste årene og representerer en stadig økende andel av den globale markedsporteføljen. Styrets vurdering er at godkjenning av investeringer i unoterte aksjer utgjør en naturlig utvikling av fondets investeringsstrategi. Et bredere investeringsunivers vil gi flere investeringsmuligheter og bidra til at fondet drar nytte av en større andel av global verdiskaping.

Målet med fondsforvaltningen er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader. Analyser av historisk avkastning tyder på at private equity-investeringer kan gi høyere etterkostavkastning enn børsnoterte aksjer på lang sikt. At SPU er en stor, langsiktig og anerkjent investor gir grunn til å forvente høyere nettoavkastning enn den gjennomsnittlige private equity-investoren.

Dette er ikke NYE nyheter. NBIM – som forvalter Statens pensjonsfond utland på 1,4 billioner dollar – har tidligere flere ganger bedt om å få investere i private equity; fra toppen av hodet i 2005, 2010 og nylig i 2018.

Hver gang avbrøt den norske regjeringen/stortinget det (selv om andelen offentlige aksjer har økt kraftig gjennom årene og opptil 7 prosent av eiendelene kan investeres i eiendom og 2 prosent i fornybar energiinfrastruktur). Private equity er av ulike grunner en kontroversiell sak i et sterkt sosialdemokratisk land som Norge og for et bemerkelsesverdig transparent fond som NBIM.

Videre har den nåværende høringen pågått en stund, og det er allment forventet å resultere i en ytterligere forespørsel om å utvide NBIMs investeringsmandat til private equity. Selv internt spøkte folk med at Nicolai Tangen – fondets administrerende direktør – var veldig tydelig på retningen han ønsket at anbefalingen skulle ta. Det er omtrent like mye av en overraskelse som en dom i en sovjetisk skuerettssak.

Denne gangen virker imidlertid den politiske avtalen litt mer mulig (til og med sannsynlig), noe som gjør den mer spennende enn tidligere krav.

Tangen har rykte på seg for å være smart, politisk kunnskapsrik og selskapelig, og har sannsynligvis lagt scenen for denne anbefalingen siden han tiltrådte i 2020. Og det er sant at NBIMs avvisning av private equity (og andre alternativer) er ganske unik. blant store bassenger med tilsvarende kapital.

Men (av en rekke årsaker som Alphaville planlegger å ta opp mer detaljert i en fremtidig artikkel), vil det norske parlamentet nok en gang motsette seg eventuelle private equity-initiativer.

For å hjelpe oss, her er hva University of Oxford tilbyr Ludovic Phalippou – ikke en stor fan av private equity-bransjen – spådde skarpt at NBIM ville si foran anbefaling:

Kjære styre,

Vi har bedt deg (og parlamentet) i femten år nå om å la oss investere i EP. Vi ønsker det virkelig. Åpenbart. Første gang du sa nei, kom vi rundt det ved å investere sammen med private equity-fond i selskaper før børsintroduksjonen. Det var ikke akkurat en suksess, så la oss bekymre oss for snellen. Det er sant at hvis vi hadde investert for 15 år siden, ville vi ha investert i de største PE-fondene, og derfor hovedsakelig i amerikanske LBO-fond, og resultatene til disse fondene har +/- tilsvart den til enhver amerikansk aksjeindeks man kan tenke seg. i samme periode. Men vi glemte å inkludere dette lysbildet. I stedet viser vi deg hva PE-selgere fortalte oss. De vet tydeligvis bedre. Hvis du sammenligner alle PE-fond (men ekskluderer de som investerer i bransjer som olje og gass, eiendom i vid forstand…) OG du sammenligner med avkastningen til den bredeste aksjemarkedsindeksen i verden (MSCI-verdenen), da presterte EPen mye bedre. bedre. Og det er enda mer alfa hvis du tar ut MSCI-utbyttet som noen selgere gjør. Ja, hvis du justerer for en viss type risiko (beta større enn 1), reduseres denne spredningen raskt til null, men PE-selgere har sagt at denne gearede aksjestrategien ikke er risikabel. Jeg vet at du tror at å få bevis fra disse selgerne er som å spørre Philip Morris om bevis på helseeffektene av tobakk, men akkurat som statsministeren kjenner disse gutta sin bransje best. Det er sant at en fersk akademisk studie viser at PE-konsulenter ikke er bedre enn en ape når det kommer til utvalg og tilgang til midler. Vi har ikke bedt om slike bevis fra disse selgerne, men vi mener disse konsulentene er flinke folk. Og dessuten investerer alle i PE, så hvorfor skulle vi frata nordmenn gleden av å betale 700 basispunkter for å nyte disse utrolige avkastningene. Dessuten er tallene ovenfor for tidligere resultater, og det som betyr noe er fremtidig ytelse. Selgere sa at forventet avkastning fra PE burde (av dem) være den høyeste av alle de billigste aktivaklassene. Inn for penger. Så la oss gjøre det. Folket i Norge, og forøvrig alle private equity-fondsforvaltere og selgere, vil være deg umåtelig takknemlig.

Vennlig hilsen
Teamet