Språk: Norsk

Slått ned er et stykke absurd sci-fi actiondrama fra Norge, servert med en dæsj humor. Filmen prøver å fortelle historien om et romvesenangrep på et utdrikningslag med psykedelisk uærbødighet, en idé som lett selges gjennom plakatens punchline: Bros Before UFOs. Konseptuelt ville en blanding av vennebindende slapstick og spenning fra romvesen-angrep høres kjent ut, men for det virkelige fenomenet henter filmen historien sin fra. Det fiktive plottet er inspirert av Hessdalens lys, de uidentifiserte flerfargede stripene som er synlige over den norske Hessdalen. Det er en hendelse som ennå ikke er forklart og som ofte har blitt fremhevet av ubekreftede beretninger om UFO-observasjoner. Slått ned bruker utenomjordiske myter knyttet til lysene for å sette opp sin fortelling.

Filmer av utenlandsk opprinnelse, som bygger på estetikk og kommersiell logikk utover det som vanligvis selges av Hollywood, trenger en distinkt smak for å bli verdsatt, og tradisjonelle skandinaviske artister er ofte ikke annerledes enn denne standarden. Du begynner å se filmen med det i tankene. Forfatter Emanuel Nordrum og regissør Martin Sofiedal har forsøkt å lage en fortelling som taler til et bredere, globalt OTT-publikum. Filmen, omtalt som Norges første fantasykomedie basert på et sci-fi-tema, blander mild vold og farbare skrekkelementer med sporadisk komedie for å sette opp en grunnleggende historie som henvender seg til gruppen på 16 år og over.

Selv om Nordrums manus er inspirert av et uvanlig konsept som Hessdalens lys, er manuset mer avhengig av spenningen i situasjonen enn på å prøve å skape noe nytt. Fortellingen forsøker å sette opp et bakteppe som er større enn livet rundt to ikke-tilpassede hovedpersoner – barndomsvenner som endte helt annerledes i livet. Det er Sebastian og Mikkel, spilt av Axel Boyum og Fredrik Skogsrud. Når Mikkel krasjer Sebastians utdrikningslag i Hessdalen, er det et tilfeldig vennetreff. Som tenåringer inkluderte duoen et lag med lasertag-mestere, men mens Sebastian ble en karrierebesatt profesjonell med årene, ble Mikkel aldri helt moden. Dette er en grunn til at Sebastian i utgangspunktet blir irritert over å se Mikkel på festen hans, fordi målet hans egentlig er å lokke en lastet investor til et prosjekt.

Filmen introduserer sitt element av det rare tidlig og på en forutsigbar tone. Festen begynner og alt er bra en stund til de møter et plutselig angrep fra romvesenet. For en generasjon oppvokst på en superhelt diett, og spesielt hvis du fortsatt gleder deg over den knakende åpningssekvensen til den siste merkelig lege blockbuster, denne typen ekstravagante plot-kickstarter plager deg ikke akkurat lenger. Men hei, Mikkel og Sebastian er ikke superhelter. Mikkel blir snart overbevist om at hans og Sebastians unike dyktighet som lasertag-team er den eneste utveien hvis de skal avverge romvesenangrepet.

Det er den typen mainstream-produkt du får hvis du krysser Bakrusen med Romvesener på loftet og Laser team. Det er kanskje ikke den beste reklamen for filmen, men hvis du leter etter den morsomme slapstick-kvotienten til The Hangover eller den nerdete actionprisen til Laser team. Problemet ligger i skrivingen så vel som i utførelsen av regien. Det er ikke en eneste minneverdig scene verdt å ta med seg hjem, siden filmen faller tilbake på klisjeer i et forsøk på å blande bachelor-ball med sci-fi-vold. Ingen av de to elementene er tjent med overbevisning. Filmens fremmede enheter fungerer som kroppsrøvere, og reduserer menneskelig bytte til zombie-lignende skapninger som sender ut grønt lys fra øynene deres. Hvis de «slemme gutta» høres ut som stereotypier henrettet til døde, utspilles den klimaksiske actionsekvensen der Mikkel, Sebastian og vennene deres kjemper for å redde planeten som et kjedelig videospill.

Når rar vitenskap blandes med action og/eller irreverent humor i et manus, skaper det en film som får tidløs appell – tenk Tilbake til fremtiden eller Bill & Ted’s Excellent Adventure, eller til og med Kjære, jeg reduserte barna. Thunderstruck ser ut til å være en lang vei fra å nå den typen høydepunkt, rett og slett fordi, generelt sett, gjør filmen ikke noe som ikke ble gjort for minst to tiår siden. Nordrums forfatterskap prøver å sette opp en rask historie, men handlingen går ingen vei. Filmen er for kjedeaktig som et overordnet sett.

Generelt sett er det ikke den typen film som gir rom for minneverdige karakterer eller forestillinger. Mye av krumspringene skuespillerne må spille er bevisst dumme, i tråd med stemningen i fortellerprosessen. Axel Boyum og Fredrik Skogsrud som Sebastian og Mikkel spiller de essensielle buddy shots, og totalt sett er rollebesetningens prestasjon overskygget av overskuddet av CGI-redigert action. Det er en film som trekker ut alle stopper for å etablere sitt formspråk om det absurde, og rollene mangler nok kontekst til å trekke ut severdige forestillinger fra skuespillerne.

Blasted prøver å være et sprøtt eventyr, men mangler den essensielle, sprø fantasien. Å være bevisst dum krever å ta risiko når det kommer til å utføre historien. Det er et filmatisk aksiom som forfatter Nordrum og regissør Sofiedal ser ut til å ha forsvunnet. Du kan se filmen hvis du er klar for en bevisst suspensjon av vantro – og forventning og grå celler også.

Vurdering: 2 (av 5 stjerner)

Blasted strømmer på Netflix.

Vinayak Chakravorty er en Delhi-NCR-basert filmkritiker, spaltist og journalist.

Les alle siste nyheter, trendnyheter, cricketnyheter, bollywood-nyheter, india-nyheter og underholdningsnyheter her. Følg oss på Facebook, Twitter og instagram