SKIEN, Norge (AP) – Anders Behring Breivik, den norske høyreekstreme fanatikeren som drepte 77 mennesker i bombe- og våpenmassakrer i 2011, ba om tidlig løslatelse fra fengselet tirsdag, og ba en dommer om prøveløslatelse at han hadde gitt avkall på vold selv da han hadde hvite supremasistiske synspunkter og ga nazihilsener.

Breivik, 42, soner Norges maksimale dom på 21 år for å ha detonert en bombe i Oslo regjeringsdistrikt og utført en skytemassakre på en sommerleir for unge venstreorienterte aktivister. Etter norsk lov er han kvalifisert for sin første prøveløslatelse etter 10 års fengsel.

Selv om eksperter er enige om at det er høyst usannsynlig at Breivik blir løslatt, har myndighetene insistert på at han har de samme rettighetene som enhver annen fange, og hevdet at å behandle ham annerledes ville undergrave prinsippene som ligger til grunn for fengselet.Det norske samfunnet, inkludert rettsstaten og ytringsfriheten. .

Under den tre dager lange høringen, som pågår i maksimalsikringsfengselet i Skien sør for Oslo, hvor han sitter på glattcelle med tre celler til disposisjon, utnyttet Breivik sine rettigheter fullt ut.

Med tredagers skjegg og todelt dress gikk han inn i den provisoriske rettssalen i en gymsal i fengselet, løftet høyre hånd i en nazihilsen og holdt opp hjemmelagde skilt med hvite overlegenhetsmeldinger. Et skilt ble festet til drakten hans.

På spørsmål fra aktor som meldingene var adressert til, svarte han at de var adressert til millioner av mennesker «som støtter hvit makt».

Associated Press nekter å bli brukt som et redskap for tale eller bilder som oppfordrer til hat eller sprer propaganda, og publiserer ikke bilder som viser Breiviks nazihilsener og annen hvit overherredømmepropaganda.

Breivik har brukt tidligere høringer til å spre konspirasjonsteorier om et pågående folkemord mot hvite mennesker i Vesten. Noen bekymrer seg for at det kan inspirere likesinnede til å utføre lignende angrep. Men siden straffesaken hans i 2012 har mange nordmenn insistert på at den beste måten å utfordre hans verdensbilde på er å stå opp for et tolerant og åpent samfunn og vise at systemet han hevder å undertrykke ham gir ham makt. i retten.

Kristin Bergtora Sandvik, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, sa at Breivik dyttet på konvolutten under tirsdagens høring.

– Samtidig er det ganske tydelig at aktor har en veldig klar strategi her, sa hun. «Ved å la ham snakke… bringer han sitt svært usammenhengende budskap ut i det åpne.»

I en sprudlende monolog i retten hevdet Breivik at det er et skille mellom militante og ikke-militante hvite nasjonalister og sa at han ble hjernevasket av førstnevnte da han utførte sine angrep i Oslo og under sommerretretten på øya Utoya.

«I dag tar jeg sterk avstand fra vold og terror,» sa han. «Jeg gir deg herved mitt æresord om at dette er bak meg for alltid.»

For å minne retten om omfanget av angrepene leste aktor Hulda Karlsdottir opp navnene på hvert av Breiviks ofre, hvorav mange var tenåringer på den årlige retreaten. Mange ble skutt gjentatte ganger og noen druknet da de forsøkte å svømme utenfor øya i panikk. Under rettssaken sa Breivik at han så på ofrene som forrædere for å omfavne multikulturalisme og at han angret på at han ikke drepte enda flere.

Karlsdottir understreket at prøveløslatelsen ikke var ment å revurdere skyld, og sa: «Hovedtemaet her er faren forbundet med løslatelse.»

Breivik uttrykte ingen anger, og sa bare at han sørget over ofrene «på begge sider» i det han beskrev som en kulturkrig.

Retten skal sitte til torsdag og en avgjørelse ventes senere denne måneden.

I en pause i saksbehandlingen ble Breiviks advokat, Øystein Storrvik, spurt om hans klient brukte høringen til å spre propagandaen sin.

– Det er en rett han har under norsk lov, sa han, sitert av rikskringkasteren NRK. «Om det han velger å si er klokt eller ikke er en annen sak.»

Grupper som representerer overlevende og familier til ofrene sa at de ikke ville kommentere under høringen. I forkant av seansen sa Lisbeth Kristine Røyneland, som driver en støttegruppe, at hun fryktet Breivik ville benytte anledningen «til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til likesinnede».

Breivik ble funnet strafferettslig tilregnelig i rettssaken, selv om påtalemyndigheten hevdet at han var psykotisk. Han anket ikke overbevisningen, men saksøkte uten hell regjeringen for brudd på menneskerettighetene for å ha nektet ham retten til å kommunisere med støttespillere.

Selv om maksimumsstraffen i Norge er 21 år, vil Breivik kunne holdes lenger etter en bestemmelse som tillater myndighetene å holde kriminelle i fengsel så lenge de anses som en trussel mot samfunnet.

Breivik forsøkte å opprette et fascistisk parti i fengselet og kontaktet likesinnede ekstremister i Europa og USA via post. Fengselstjenestemenn beslagla mange av disse brevene, i frykt for at han kunne inspirere til ytterligere voldelige angrep. Før prøveløslatelsen sa Randi Rosenqvist, psykiateren som har fulgt Breivik siden 2012, at hun «ikke kunne oppdage noen store endringer i hvordan Breivik fungerer».

___

Ritter rapporterte fra Stockholm. Jan M. Olsen i København, Danmark, bidro.