En nordmann hadde knapt pakket ut sin nye metalldetektor da han oppdaget det eksperter beskrev som «århundrets gyldne funn».

Erlend Bore, 51, fortalte NBC News på telefon torsdag at han kom inn i hobbyen etter at legen hans rådet ham til å trene.

Men han snublet over en unik skatt over 1500 år gammel mens han brukte sin nye dings på Rennesøy, en naturskjønn øy nord for den norske byen Stavanger.

Bore, som bor i Sola, en liten badeby ved Stavanger, sa at timer med oppdagelse bare ga «søppel som folie og veldig lite emf malm», et mer moderne stykke som ikke lenger er i bruk.

På vei hjem sa han at han prøvde en bakke i nærheten, og at det tok ham noen sekunder å få et treff.

Opprinnelig, sa Bore, trodde han at han hadde funnet leketøysgullmynter eller sjokoladepenger. Men eksperter ved universitetets arkeologiske museum slo senere fast at han hadde oppdaget ni gullanheng, tre gullringer og ti gullperler som noen kan ha båret som prangende smykker for århundrer siden, alle plassert knapt 12 cm under jorden.

Uhørt siden før vikingtiden var anheng brakteater: tynne, flate, ensidige skiver av gull som en gang dannet en amulett.

Funnet veier bare 3,5 gram, men er av betydelig historisk betydning for å forstå denne perioden. Det har ikke vært et lignende funn i Norge siden 1800-tallet.

– Det var en forferdelig periode på midten av 600-tallet da pesten og klimaforverringen kom samtidig, sier Håkon Reiersen, førsteamanuensis ved museet, til NRK. Han la til at Rogalandsregionen på den tiden «hadde en stor befolkning og mange mennesker døde».

«Siden den perioden umiddelbart etter har vi nesten ingen funn,» sa han.

«Så mange mennesker døde, og noen måtte legge fra seg sine mest verdsatte eiendeler i håp om enten å se bedre dager eller gjemme skattene sine,» la han til.

Begravet rundt år 500 e.Kr., da Norge ble styrt av rivaliserende konger og Romerriket ikke lenge hadde smuldret opp, mener museumseksperter at det intrikate håndverket som vises i gullet antyder at smykkene ble laget i et nærliggende verksted kontrollert av politiske og religiøse eliter som kan ha holdt dominans over store deler av Sør-Norge.

Smykkedesignene er uvanlige og har begeistret arkeologer. De 1000 brakteatene som er funnet i Skandinavia viser typisk den norrøne guden Odin som kurerer sønnen Balders syke hest – men de nye myntene viser kun en hest, et bilde med betydelig kulturell symbolikk i førkristen Norge.

«På disse gullanhengene henger hestens tunge ut, og dens nedsunket holdning og vridde ben viser at den er skadet,» sa museumsarkeolog Sigmund Oehrl i en pressemelding.

«Som det kristne symbolet på korset, som spredte seg over hele Romerriket akkurat på denne tiden, representerte hestens symbol sykdom og nød, men samtidig håpet om helbredelse og nytt liv. «, erklærte han.

Museet planlegger å presentere gjenstandene for publikum.

«Jeg sov ikke mye på flere netter etter oppdagelsen, jeg var så full av adrenalin,» sa Bore og la til at hans nyere søk hadde gitt mer normale resultater.

Under et nylig søk sa han at han fant «et saueøremerke og lokket til en tekanne».

Etter norsk lov kunne Bore ha krav på et finnerhonorar på minste gullverdi pluss 10 %, som han måtte dele likt med grunneieren. Men Bore sa at det ennå ikke er bestemt.

Planen er å sette funnet ut på Arkeologisk museum i Stavanger, omtrent 200 mil sørvest for den norske hovedstaden Oslo.