Norske universiteter frykter at nye eksportkontrollregler kan føre til at de ekskluderes fra enkelte EU-samarbeid.

Teknologier med militære eller potensielt skadelige applikasjoner krever godkjenning fra myndighetene før de kan sendes utenlands, noe som skaper byråkrati for forskningssamarbeid.

En regjeringshøring om regelutkastet vakte sterke reaksjoner fra universitetene. Council of Universities and Colleges (UHR), som representerer 32 institusjoner, sa at en slik regulering ville ha en «svært negativ innvirkning» på internasjonalt samarbeid og skape et «sterkt inngrep i vitenskapelig frihet».

Regelutkastet spesifiserer ikke om avdelinger kan fortsette å vurdere på egenhånd om en gitt teknologi krever eksportlisens, eller om de systematisk må foreta lange henvendelser til Utenriksdepartementet ved usikkerhet, ifølge en melding fra Universitetet i Oslo.

«Slik høringsutkastet kan leses, vil det forhindre [EU] søknader fra norske institusjoner innen en rekke større felt, forklarer universitetet, og nevner eksemplet med uorganisk kjemi.

«Vi må ha den klarheten, og da er det ekstremt viktig at vi har de samme reglene som resten av Europa, for hvis vi går inn i et Horizon Europe-prosjekt og vi har fem andre partnere fra hele verden, hvordan skal vi oss for å sjekke at prosjektene vi er involvert i … følger samme type regler?» sa Svein Stølen, rektor i Oslo.

«De har en veldig bred definisjon av kunnskapsoverføring, da det betyr enhver form for muntlig eller skriftlig kunnskapsdeling. Det betyr at det er vanskelig å gå på konferanse; det er vanskelig å komme med et forslag,» sa han, mens han erkjente at «vi må være mer forsiktige enn vi har vært før.»

Olav Bolland, dekan ved Universitetets ingeniørfakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sa at de eksisterende reglene var «svært generelle». – Det er en gråsone. Jeg tror at hvis du ikke er i det, kan det generelt være rom for misforståelser eller feilvurderinger hvis det er nødvendig å søke om eksportlisens, sa han.

«De nye eksportkontrollreglene vil kreve mye mer arbeid, mye mer byråkrati og mye mer aktivitet når vi skal søke om eksportkontrolllisenser.»

Mens tjenestemenn funderer over Norges nye regler, står en tidligere NTNU-professor for rettssak og opp til et tiår bak murene etter å ha tillatt fire iranske doktorgradsstudenter å bruke et universitetslaboratorium uten tillatelse fra instituttet.

Afrooz Barnoush er mistenkt for å ha latt tre studenter bruke et skanningselektronmikroskop for å undersøke legeringer og mineraler med potensielle militære anvendelser, ifølge rettsdokumenter. Han er også anklaget for å ha hacket seg inn i et datasystem og latt en fjerde student få tilgang til mikroskopet eksternt etter å ha blitt utestengt fra laboratoriet av instituttets ledelse.

«Han kan ikke forstå at virkelige prosjekter krever en spesiell lisens eller annen behandling,» sa Dr Barnoushs advokat, Brynjulf ​​Risnes, som beskrev de gjeldende straffereglene som et «rot» som «bærer klare tegn på å være et resultat av politisk tanken».

Professor Bolland, som anmeldte Dr Barnoush til politiet, sa: «Ting blir strengere, og jeg tror det har økt bevisstheten, etter hva som skjer nå både med rettssaken og med disse nye eksportkontrollreglene.»

Ville han godta strengere regler hvis de brakte forskerne mer klarhet? «Hvis det gir klarhet, ja. Men det gjenstår å se om det blir tilfelle. »

Departementet vurderer nå høringssvarene. Dr. Barnoushs rettssak skulle etter planen pågå til 30. september.

ben.upton@timeshighereducation.com