I en smal 6-5-avgjørelse slo Norges Høyesterett fredag ​​fast at det stort sett urfolkssamfunnet Karasjok ikke har kollektiv eiendomsrett over et stort område i landets nordligste region.

Retten ble bedt om å ta stilling til om det arktiske samiske folket, den eneste anerkjente urfolksgruppen i Europa, hadde allerede slukket tittelen på et tradisjonelt territorium omtrent på størrelse med Wales, i Finnmark fylke i Norge.

Rettens flertall mente i det vesentlige at grunnkravet var for bredt og at eiendomsretten til grunnen fortsatt skulle ligge hos et privat selskap, Finnmark Gods (kjent som FeFo), som i 2006 tok kontroll over grunnen fra selskapets skogbruk.

Ragnhild Lydia Nystad, representant for Karasjok sameforening, sier til NRK at Høyesteretts avgjørelse hadde «satt spikeren i kista … [of] «Samenes rettigheter. »

Sandra Marja West, politisk rådgiver for Sametingets styre, sa at vedtaket «strider mot det samiske rettsbegrepet» om kollektivt eierskap.

«Men jeg tror ikke vi skal la denne avgjørelsen få oss ned,» sa hun. «Det er klart at samene eier land i dette omstridte området. Det er bare et spørsmål om hvordan man går videre. »

I en pressemelding på norsk Etter kjennelsen sa FeFo retten opprettholdt synet om at selskapet «beskytter statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folket».

«I Karasjok og andre steder i Finnmark vil vi fortsette… vårt engasjement av lokalbefolkningen i forvaltningen av… FeFo-land», heter det.

DE høyt belastet etui trakk paralleller med Canada 1973 Calder-avgjørelsesom satte en presedens for den moderne jordkravsprosessen.

Fremtidige klagesaker er mulige

Den norske domstolens kjennelse opphevet funnene fra en underrett og Finnmarkskommisjonen, et utvalg opprettet under en politisk avtale med samene for å utrede grunneierskap i landets nord.

Denne komitéen slo fast at samene aldri avstod sin eiendomsrett til regionen da Finnmark ble overført fra Sverige til Norge i 1751.

Dette vedtaket gir bygder eller reindriftsdistrikter mulighet til å klage om lokal kontroll i fremtiden. Men det gir også tiltro til kritikken om at Finnmarkskommisjonens funn ikke respekteres i nasjonal rett.

«Samene har allerede gitt sine reaksjoner… at dette vil sprenge Finnmarkskommisjonen. Hvorfor skal dette fortsette? spurte Aaron John Spitzer, førsteamanuensis i arktisk styring ved Norges Universitet i Bergen.

«Det er fullt mulig at etter å ha blitt irettesatt av dette, [court]»Han vil fortsette å gjøre jobben sin,» sa han. «Men han er forpliktet til å tenke på urfolkssamfunn. [rights] som å være i mindre skala, mer individualisert, enn man opprinnelig tenkte på i Karasjok.

I sin uttalelse sa FeFo at kommisjonens innsats var «ikke forgjeves».

«Ny og viktig kunnskap er oppnådd om de historiske forholdene i Karasjok», heter det i rapporten. «Med denne dommen har Høyesterett gitt et viktig bidrag til retningen for fremtidens kartleggingsarbeid. »