30. august 2022

5 minutters lesing

Globale private investorer investerer store summer i såkalt cellulært landbruk. Det er en ny måte å produsere tradisjonelle landbruksprodukter som kjøtt, melk og egg ved hjelp av moderne bioteknologi. Nofima satser også på cellulært landbruk i Norge, og en nytt stort forskningsprosjektnylig mottatt finansiering, ifølge en pressemelding fra selskapet.

I Norge startet forskningen på laboratoriedyrket kjøtt for alvor i 2018. Forskningsprosjektet GrowPro ble ledet av Nofima seniorforsker Sissel Beate Rønning og finansiert av Norges forskningsråd. Dette prosjektet var det første fritt tilgjengelige forskningsprosjektet på dette feltet.

Målet var å utvikle en ny teknologi for å dyrke bovine muskelceller og å bruke restbiomasse fra næringsmiddelindustrien som vekstmedium for cellene. Sissel og kollegene har nå dyrket små kjøttstykker, og kunnskapen om restbiomasse som mat for muskelceller har vokst betydelig.

Nofima-forskere fortsetter sitt arbeid med cellulært landbruk som en del av det strategiske forskningsprogrammet Precision. I tillegg fikk Nofima i sommer støtte til et nytt forskningsprosjekt kalt ARRIVAL. Resultatene av dette prosjektet vil også være fritt tilgjengelig.

Enkelt sagt, det er to typer cellulært landbruk: laboratoriedyrket kjøtt og presisjonsgjæring. I ARRIVAL-prosjektet skal vi bruke begge metodene for å produsere melk, egg og kjøttproteiner. Vi vil fortsette vår forskning på hvordan vi kan øke cellebasert kjøttproduksjon og oppdage mer om materialer som kan brukes som rammeverk for muskelceller. Vi har allerede gjennomført «rammeforsøk» og oppnådd lovende resultater med eggeskallmembraner, sier Sissel Beate Rønning. Hun har lang erfaring innen cellebasert kjøttproduksjon og vil også være leder for dette prosjektet.

Ved hjelp av gjær eller andre mikroorganismer vil forskerne bruke presisjonsgjæring til å lage spiselige proteiner som eggehvite og melkeprotein. Presisjonsgjæring har vært brukt i legemidler i årevis, men volumene blir mye viktigere når det kommer til mat. Derfor må råvarene være rimelige, de må kunne konkurrere med andre tradisjonelle proteinkilder (f.eks. soya) prismessig, og de må være bærekraftige. Forskere ønsker å teste gjenværende biomasse som bønnestivelse, havrestivelse og eggehvite som innsatsfaktorer for å finne nye proteinkilder.

«Cellular farming er en revolusjon innen matproduksjon som kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, policydesign, kostholdsvaner og etiske spørsmål. I ARRIVAL-prosjektet skal vi ta forskningen på cellulært landbruk flere steg videre. Vi ønsker å implementere nye proteinkilder i eksisterende matprodukter og forberede samfunnet, forbrukerne og næringsmiddelindustrien på de mulige konsekvensene av denne radikale endringen i måten mat lages på, sier Sissel.

«Det interessante med cellekultur, som er hva kjøttkultur er, er innsatsfaktorene, som er maten som cellene trenger for å vokse. Muskelceller er kresne og det er vanlig å bruke et vekstmedium som består av porsjoner av kalveblod i dagens produksjon. Denne produksjonen er lite bærekraftig, og derfor er mange kritiske til denne typen proteinkultur. For å lykkes med å skalere denne typen teknologier, må det derfor utvikles nye bærekraftige vekstmedier, sier Sissel.

En sentral del av forskningen som startet i 2018 har vært å finne et vekstmedium som celler trives i som også er holdbart. Nofima-forskere har utviklet nye teknikker og funnet ut at restbiomasse fra kylling, slakteblod, eggeskallmembraner og eggehvite kan være egnet.

Skepsis til et vekstmedium laget av deler av kalveblod er bare ett av mange argumenter mot å spise laboratoriedyrket mat. Blant forbrukerne er det en generell skepsis, basert på følelser, sannsynligvis knyttet til at det ikke virker naturlig, som å leke med skaperverket, leke Gud og ikke respektere naturen for hva den er, samt ikke å kjenne til spekteret av ev. fremtidige konsekvenser. Et slags Frankensteins kjøtt. På den annen side er det ganske mange forbrukere som er positive. De trekker ofte frem dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon som sentrale argumenter.

Det er utført flere internasjonale studier om forbrukernes holdninger og hvordan man kan øke aksepten for laboratoriedyrket mat. Funnene tyder på at det er avgjørende å gi forbrukerne kunnskap om hvordan produksjonen foregår og hvordan nye teknologier er med på å produsere sunnere kjøtt. Forskere som er involvert i ARRIVAL-prosjektet vil fokusere på norske forbrukere med hensyn til hva de tenker og hvilke kvaliteter de ønsker at det «nye kjøttet» skal ha.

Sissel ser fordelene med cellulært landbruk: «Denne typen matproduksjon kan foregå hvor som helst, presset på dyrkbar mark reduseres, overskuddsmaterialer som restbiomasse og overskuddsvarme fra andre næringer kan brukes, og norsk industri kan utvikles i enda en ny retning.Vi kan øke selvforsyningen med mat i Norge, og vi trenger ikke å avlive dyr for å produsere nødvendig protein i form av kjøtt, men hun sier det er viktig å være i forkant av dette nye. – I Norge har vi både kompetanse og penger til å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon, sier Sissel Ronning.

Det er flere etiske dilemmaer knyttet til lab-dyrket mat. I det nye ARRIVAL-prosjektet skal Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer for å belyse dilemmaer, moralen knyttet til dilemmaer, og hvordan ulike valg påvirker samfunnet.

Dilemmaene handler ikke bare om å omforme naturen og konsekvensene som følger med. De fokuserer også på hvordan nye teknologier kan ha makt til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Dette er arbeidsplasser, bygdeutvikling og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal eie kunnskapen, drive produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt laboratoriedyrket mat er mer bærekraftig enn mat produsert ved hjelp av metoder som regenerativt jordbruk.