Ammingsratene i WHOs europeiske region er de laveste i verden. Noen land har vært mer vellykket i å bekjempe denne uheldige trenden gjennom et sett med effektiv sosialpolitikk – og Norge har vist seg å være en av lederne. Landet er kjent for sin progressive sosialpolitikk, og har utviklet et omfattende rammeverk for foreldrepermisjon og ammestøtte for mødre, som fortsetter å utvikle seg.

Dette rammeverket vokste ut av aktivismen til norske feministiske grupper og ammestøttegruppen Ammehjelpen, som har tatt til orde for rettighetene til arbeidende kvinner i mer enn et halvt århundre. En av stemmene bak bevegelsen for ammende mødre på jobb er Dr Anne Bærug, forsker og ernæringsfysiolog ved ammeenheten til Folkehelseinstituttet.

«Vi må få politikere og allmennheten til å innse at amming faktisk er arbeid som bidrar til bedre helse for barn og mødre, matsikkerhet og lavere karbonavtrykk. Men, som enhver annen jobb, tar amming tid, så kvinner må få nok tid til denne jobben. Det er en investering som kommer samfunnet til gode.

Norsk foreldrepermisjonspolitikk: en støttepilar

I Norge har foreldre til sammen 12 måneders permisjon med lønn i forhold til barnets fødsel og fødselsperiode. Foreldrepermisjonspolitikken i Norge utmerker seg ved sin inndeling i 3 deler: 1 del forbeholdt mor (mødrekvoten), 1 til far eller medmor (fedrekvoten), og 1 periode som fritt kan deles mellom kl. foreldrene (den delte perioden).

Hver foreldrekvote består av minimum 15 uker ved 100 % opptjening eller 19 uker ved 80 % opptjening. De siste 3 ukene før fødsel og de første 6 ukene etter fødsel er forbeholdt mor. Delingsperioden, som tilbyr 16 eller 18 uker avhengig av betalingsnivået, kan brukes av begge foreldrene.

Utover denne lønnede permisjonen har hver forelder rett til et ekstra år med ulønnet permisjon for hver fødsel, noe som forlenger perioden med binding og omsorg med barnet sitt.

Inndelingen i 3 deler av den norske foreldrepermisjonspolitikken er ikke tilfeldig. Den er omhyggelig utformet for å forhindre at lange fødselspermisjoner hindrer kvinners karrierer og lønnsutvikling, for å fremme deling av barnepass og husarbeid og for å fremme bånd mellom far og barn. Imidlertid tar nesten halvparten av mødrene ulønnet permisjon etter betalt permisjon fordi de trenger mer tid med babyen og til amming.

For å fremme amming på arbeidsplassen har mødre i Norge rett til en betalt ammepause på 1 time per dag, og enkelte sektorer, særlig offentlig sektor, gir inntil 2 timer. Men for kvinner i turnusarbeid er det ofte vanskelig å hevde denne retten. Selv om tilstedeværelsen av spesialiserte institusjoner kan variere, er amming i offentligheten allment akseptert og praktisert i Norge, noe som sparer mødre fra å måtte trekke seg tilbake og gjemme seg for å mate babyene sine.

Virkningen av foreldrepermisjon

Siden innføringen av betalt fødselspermisjon i 1977 har Norge sett dramatiske forbedringer på en rekke helseutfall for mødre. Studier har vist positiv dynamikk i kroppsmasseindeks (BMI), blodtrykk, mental helse og helsefremmende atferd som trening og ikke røyking. Disse effektene var spesielt bemerkelsesverdige for førstegangsfødende og ressurssvake mødre.

På den annen side må virkningen av den tredelte foreldrepermisjonen på mødres lønn og karrierer undersøkes nærmere. Nesten halvparten av mødrene velger fortsatt ulønnet permisjon etter betalt permisjon, noe som potensielt ofrer karriereutvikling og ansiennitetsrettigheter i løpet av denne tiden. Dette understreker behovet for retningslinjer som kan balansere karrierevekst og muliggjøre amming mer effektivt.

Saken om utvidet fødselspermisjon

Det pågår en debatt om hvorvidt fødselspermisjonen skal utvides til minst 36 uker etter fødselen med 100 % utbetaling.

Dr. Bærug argumenterer for at dette kan gjøre det mulig for flere mødre å amme i tråd med WHO og nasjonale anbefalinger, inkludert eksklusiv amming i 6 måneder og gradvis introduksjon av fast føde deretter, samtidig som man opprettholder en høy produksjon av morsmelk. Dette støtter ikke bare matproduksjon, matsikkerhet og redusert miljøpåvirkning, men bidrar også til å redusere sosiale ulikheter i amming, noe som bidrar betydelig til mødre- og barnehelse.

«Jeg synes ammeprosentene i Norge generelt er gode sammenlignet med mange andre høyinntektsland, men morsmelkerstatningsbruken er høyere enn den burde være. Så jeg vil ikke si at landet vårt er perfekt for mødre og babyer, fordi det er Vi jobber kontinuerlig med å presentere vitenskapelig bevis på fordelene med amming for samfunnet, og vi jobber tett med WHO/Europa om emnet for å fortsette å gå inn for utvidet fødselspermisjon og ammestøtte. Vi har drevet lobbyvirksomhet for å utvide mødrepermisjonen til 8 måneder men det har vært diskutert i mange år og det går frem og tilbake fordi det er mange forskjellige argumenter om det. Personlig synes jeg en kvote for fedre også er viktig. Men jeg tror vi må innse at bare kvinner kan amme, avslutter Dr. Bærug.

Mens nasjoner rundt om i verden sliter med å balansere kravene til arbeid og foreldreskap, gir den norske modellen verdifull innsikt. Med sin innovative tilnærming med delt ansvar og fleksible rammer, har Norge satt en høy standard når det gjelder å fremme amming og forbedre mødrestøtten. Den pågående utfordringen er å gjøre det mulig for mødre å styre karrieren sammen med anbefalte ammepraksis, samt å tilbringe nok tid med babyene sine i løpet av de første månedene av livet – et dilemma som krever kontinuerlig forskning, politisk innovasjon og offentlig diskurs.

Det er også kritisk viktig å anerkjenne amming som en integrert del av helsen og velværet til neste generasjon. Morsmelk er den ideelle maten for spedbarn for optimal vekst og utvikling. Det bidrar til å beskytte mot mange vanlige barnesykdommer. Barn som ammes har mindre sannsynlighet for å være overvektige eller overvektige og mindre utsatt for diabetes senere i livet. Ammende kvinner har også redusert risiko for bryst- og eggstokkreft.

Gjennom fortsatt innsats og påvirkning håper man at flere land vil jobbe for å skape miljøer som virkelig støtter ammende mødre. Dette bringer oss nærmere en fremtid hvor amming på jobben normaliseres og verdsettes, og hvor helse og utvikling til barna våre er en prioritet.