Det lille nordiske landet Norge er kanskje ikke spesielt fremtredende på det globale kryptokartet. Med sine 22 tilbydere av blokkjedeløsninger skiller landet seg ikke engang ut regionalt.

Men ettersom kappløpet om å teste og implementere Central Bank Digital Currencies (CBDCs) varmes opp hver dag, tar den skandinaviske nasjonen en aktiv holdning til sin egen nasjonale digitale valuta. Faktisk var det blant de første landene som begynte arbeidet med en CBDC i 2016.

Depositum

De siste årene, midt i en økning i kontantløse betalingsmåter og bekymring for ulovlige kontanttransaksjoner, har noen norske banker besluttet å fase ut kontantopsjoner helt.

I 2016 foreslo Trond Bentestuen, daværende leder i den norske storbanken DNB, å slutte å bruke kontanter som betalingsmiddel i landet:

«I dag er det rundt 50 milliarder kroner i omløp og [the country’s central bank] Norges Bank kan kun stå for 40 % av bruken. Det betyr at 60 % av pengebruken er ute av kontroll.

Et år tidligere hadde også en annen norsk storbank, Nordea, nektet å ta imot kontanter, og kun én filial på Oslo Sentralstasjon var igjen for å fortsette å håndtere kontanter.

Denne følelsen kom sammen med entusiasmen for Bitcoin (BTC), da DNB tillot sine kunder å kjøpe BTC gjennom sin mobilapp, lokale domstoler krevde at domfelte narkohandlere skulle betale bøtene sine i krypto og lokale aviser har mye diskutert investeringer i digitale eiendeler.

Nylig: Bitcoin Mining in a College Dorm: A Cooler BTC Story

Torbjørn Hægeland, administrerende direktør for finansiell stabilitet i Norges sentralbank, Norges Bank, i fjor. beskrive prosjektets mål om å erstatte bruken av kontanter i landet:

«I denne sammenheng er nedgangen i kontantbruk og andre strukturelle endringer i betalingssystemet hoveddriverne for prosjektet.»

Den eksperimentelle fasen av det norske CBDC vil vare til juni 2023 og vil avsluttes med anbefalinger fra sentralbanken om hvorvidt en prototypeimplementering er nødvendig eller ikke.

Ethereum er nøkkelen

I september 2022 ga Norges Bank ut åpen kildekode for den Ethereum-støttede digitale valutasandboksen. Sandkassen er tilgjengelig på GitHub designet for å gi et grensesnitt for samhandling med testnettet, som muliggjør funksjoner som preging, brenning og overføring av ERC-20-tokens.

Den andre delen av kildekoden, kunngjort å bli offentliggjort i midten av september, er imidlertid ennå ikke avslørt. Som spesifisert i a blogg innleggden første bruken av åpen kildekode var ikke et «signal om at teknologien vil være basert på åpen kildekode», men et «godt utgangspunkt for å lære så mye som mulig i samarbeid med utviklere og partnere i alliansen».

Tidligere avslørte banken sin hovedpartner i å bygge infrastrukturen til prosjektet – Nahmii, en norsk utvikler av en lag 2-skaleringsløsning for Ethereum med samme navn. Selskapet har jobbet med denne skaleringsteknologien for Ethereum i flere år og har sitt eget nettverk og tokens. På dette tidspunktet bruker ikke det norske CBDC-testnettet det offentlige Ethereum-økosystemet, men en privat versjon av Hyperledger Besu enterprise blockchain.

Ved utgangen av 2022 ble Norge del av Project Icebreaker, en felles utforskning med sentralbankene i Israel, Norge og Sverige om hvordan CBDC-er kan brukes til grenseoverskridende betalinger. Som en del av det vil de tre sentralbankene koble sammen sine nasjonale proof-of-concept CBDC-systemer. Den endelige prosjektrapporten er planlagt for første kvartal 2023.

Lokale særtrekk, universelle problemer

Når det gjelder håp og frykt, er det som blant annet definerer det norske CBDC-prosjektet den nasjonale reguleringskonteksten. I likhet med sine geografiske naboer er Norge kjent for sin forsiktige tilnærming til det digitale aktivamarkedet, med høye skatter og den relativt lille skalaen til det nasjonale kryptoøkosystemet – en fersk studie fra EU Blockchain Observatory estimerte den totale finansieringen per aksje til beskjedne $26,9 million.

Den norske seriegründeren Sander Andersen, som nylig flyttet fintechselskapet sitt til Sveits, tviler på at det kommende prosjektet vil sameksistere fredelig med kryptoindustrien. Det er allerede mer enn nok problemer for teknologigründere i landet, sa han i en chat med Cointelegraph:

«Til tross for landets sterke infrastruktur for gründere i andre sektorer, som lave energikostnader og gratis utdanning, strekker ikke disse fordelene seg til det digitale riket. Skattebyrden som digitale virksomheter står overfor gjør det nesten umulig å konkurrere med selskaper basert i mer forretningsvennlige jurisdiksjoner.

Siden sentralbankers digitale valutaer har potensial til å konkurrere med private kryptovalutaer, og målet for enhver regjering er å kontrollere finansielle transaksjoner så tett som mulig, ser ikke Andersen Norge blant unntakene:

«Den norske sentralbankens CBDC-prosjekt kan også utgjøre en trussel mot den juridiske statusen til private stablecoins i landet. Innføringen av en CBDC kan føre til økt regulering og tilsyn med private stablecoins, noe som vil komplisere driften av disse selskapene.

Når vi snakker med Cointelegraph, høres ikke Michael Lewellen, leder for løsningsarkitektur i OpenZeppelin, et selskap som bidrar med kontraktsbiblioteket sitt til Norges Bank-prosjektet, så pessimistisk. Fra et teknisk perspektiv, påpekte han, er det ingenting som hindrer private stablecoins fra å handle og operere sammen med CBDCs på både offentlige og private Ethereum-nettverk, spesielt hvis de bruker token-standarder, vanlig og kompatible som ERC-20.

Men fra et politisk perspektiv kan ingenting hindre sentralbanker i å utføre finansiell tilsyn og håndheve Know Your Customer (KYC) standarder, og det er her CBDC ser ut som en naturlig utvikling. Banker vil ikke sitte stille mens blockchain-økosystemet vokser, ettersom mange skyggebankaktiviteter foregår på kjeden, forklarte Lewellen og la til:

«CBDC gir muligheter for sentralbanker til å bedre utføre tilgangskontroll og anvende KYC-regler på CBDC-innehavere, mens det er mye vanskeligere å anvende de samme standardene på enheter som bruker ikke-stabile mynter. statlig.»

Nylig: Ava Labs og Amazon-samarbeid kan «utvide kaken» for blockchain

Kan det norske CBDC tilby noe betryggende når det gjelder brukernes personvern? Dette er neppe mulig fra et teknologisk og strategisk synspunkt, sa Lewellen. I dag er det ingen moden løsning som vil muliggjøre personvern i tråd med bruken av CBDC.

Enhver nasjonal digital valuta vil nesten helt sikkert kreve at hver adresse er knyttet til en identitet, ved å bruke KYC og andre midler vi ser i banker i dag. Faktisk, hvis dette gjøres på den private hovedboken, som den Norges Bank tester akkurat nå, vil CBDC ikke bare tilby mindre personvern for en enkelt kunde, men samtidig mindre offentlig åpenhet angående blokkjedene.