Norges parlament stemte tirsdag for å tillate at deler av Norskehavet åpnes for gruveutforskning på havbunnen, et grep som gjenspeiler økende internasjonal etterspørsel etter metallene som trengs for å lage batterier til elektriske kjøretøy rundt om i verden.

Vedtaket legger til rette for at prospektører kan søke etter forekomster i havbunnen mellom Norge og Grønland, hovedsakelig over polarsirkelen, i områder under Norges nasjonale jurisdiksjon.

Forslag om mineralleting i internasjonalt farvann og i kystområder som de utenfor Norge har møtt hard motstand fra miljøvernere som sier at det ikke er nok kjent om livet på havbunnen til å tillate gruvedrift.

Som et første skritt vil arbeidet i Norge samle inn informasjon om mengden metaller som finnes i havbunnen og skadene som storskala gruvedrift kan påføre vannlevende.

Parlamentet vil måtte gjennomgå prosjektet før det kan starte industriell havbunnsgruvedrift.

Norge føyer seg inn i en voksende liste over land, bl.a JapanNew Zealand, Namibia og Cookøyene i Sør-Stillehavet – som de siste årene har vurdert eller tatt skritt mot havbunnsgruvedrift.

Hver for seg utvikler et FN-tilknyttet byrå kjent som International Seabed Authority forskrifter som til slutt kan tillate havbunnsgruvedrift i internasjonalt farvann i deler av Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet.

Myndigheten brukt et tiår prøver å sluttføre regler for internasjonalt farvann. Mens denne debatten fortsetter, kan nasjoner selv bestemme om de vil tillate gruvedrift i kystområdene de kontrollerer.

Norge har lenge hentet mye av sin rikdom fra havet, først fra fiske og de siste tiårene fra storskala oljeboring til havs, hvor oljeindustrien har generert betydelige inntekter. siden 1960-tallet at Norge nå er en av de rikeste nasjonene i verden.

Men tjenestemenn vet at med globale bekymringer for klimaendringer og et skifte bort fra fossilt brensel, vil olje til slutt begynne å avta som en inntektskilde. De leter derfor etter nye måter å støtte norsk økonomi på, alltid fra havet.

«Mineralutvinning på havbunnen har potensial til å bli en ny og viktig maritim næring», heter det i en rapport publisert i fjor av Energidepartementet, som i januar skiftet navn fra Olje- og energidepartementet, som reflekterer denne endringen.

Noen akademikereNorske forskere og miljøorganisasjoner har utfordret planen.

«Havet er livsviktig for vår overlevelse på denne planeten,» sa Kaja Loenne Fjaertoft, norsk marinbiolog ved World Wildlife Foundation, som jobber for å blokkere havbunnsgruvedrift rundt om i verden. «Å risikere helsen til havene betyr å sette fremtiden vår på spill.»

Miljøvernere sier også at batterikjemien endrer seg raskt og at bilprodusentene snart ikke lenger trenger noen av metallene Norge sikter seg inn på.

Havbunnsgruvedrift i Norge vil finne sted i en 108.000 kvadratkilometer stor strekning av Norskehavet som strekker seg mot Barentshavet, i farvannet mellom Norge og Grønland, ifølge regjeringen. rapportere om planen.

Gruveentreprenører ville bruke fjernstyrt utstyr for å nå havbunnen og deretter heve det som kalles sulfidforekomstersom er dannet av undervannsvulkaner og inneholder kobber, sink og til og med små mengder gull, sølv og kobolt, som er en nøkkelingrediens i mange elektriske kjøretøybatterier.

Enkelte store aktører i oljebransjen, som Equinor, selskapet der Norge har majoritetsandeler, har uttrykt skepsis. sa Equinor i en rapport i fjor «erkjenner den potensialet for miljørisiko forbundet med leting og utvinning av mineraler på havbunnen.»

Terje Aasland, Norges energiminister, sa i en uttalelse at han fortsatt er sikker på at den nye innsatsen vil lykkes forutsatt at det gir økonomisk mening, noe som delvis vil avhenge av hvor mye metall selskapene vil finne når de begynner gruvedrift.

Men energidepartementet sa også at det bare ville tillate gruvedrift hvis det kunne bevises at utvinning kan utføres «pålitelig og ansvarlig». Gruvedrift vil heller ikke være tillatt i områder der det er aktive undersjøiske vulkanventiler, som anses som spesielt følsomme.

«Jeg har full tro på at våre mineralressurser på havbunnen kan utvinnes bærekraftig og ansvarlig, forutsatt at det er lønnsomt å utvinne dem,» sa Aasland. sa i en uttalelse.

Entreprenører som jobber med Den internasjonale havbunnsmyndigheten har fortsatt et forsprang, etter å ha brukt år på å gjøre den typen letearbeid som Norge nå har tillatt, først og fremst i en strekning av Stillehavet mellom Hawaii og Mexico kjent som Clarion-Clipperton rutetabell.

The Metals Company, en havbunnsgruvedrift basert i Canada, er lengst på vei. Den fullførte en testgruveinnsats på slutten av 2022, og tok ut mer enn 3000 tonn stein fra havbunnen. Selskapet vurderer å søke I år til Havbunnstilsynet om tillatelse til å starte gruvedrift i industriell skala.

Men det er fortsatt uklart om og når det kan bli godkjent, ettersom miljøvernere fortsetter å presse byrået til å utsette og regelverket fortsatt ikke er ferdigstilt.

Blant landene som vurderer å utnytte havbunnen langs sine kyster, Japan og USA Cook-øyene er nærmest avgang. Japan har allerede gjennomført en samling tester og til og med flyttet lage batterimetaller fra noen av materialene den løftet fra havbunnen.

Den japanske regjeringen har bygget sitt første oppsamlingsfartøy for havbunnsgruvedrift og kunngjorde i november planer om å starte industriskala havbunnsgruvedrift. før slutten av dette tiåret. Det målrettede området inneholder «nok kobolt til å møte Japans etterspørsel i 88 år og nok nikkel til å møte Japans etterspørsel i 12 år.» sa regjeringen.