Den norske regjeringen bekreftet endelig onsdag kveld at den vil slutte seg til NATO-allierte i å sende noen av sine 36 Leopard 2A4 kampvogner til Ukraina, som har bedt om dem i flere måneder. Det nye militære bidraget til å forsvare Ukraina mot invaderende russiske styrker nyter bred støtte i det norske parlamentet, men høytstående politiske og militære tjenestemenn krangler om hvordan eller til og med om Norge bør investere milliarder i nye stridsvogner for å fylle opp sin egen flåte.

Debatten om det forestående anskaffelsen av nye stridsvogner (kalt stridsvogner på norsk) har flydd i flere måneder, med den norske forsvarssjefen Eirik Kristoffersen litt i strid med forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Kristoffersen mener styrkene hans trenger flere langdistanse presisjonsvåpen og nye helikoptre til militæret for å forbedre Norges eget forsvar.

De fleste er enige om at Norge underfinansierte sitt forsvar i flere tiår, spesielt i årene etter den kalde krigen da Russland i økende grad ble sett på som venn fremfor fiende. Russlands annektering av Krim i 2014 og invasjonen av resten av Ukraina i fjor endret alt dette og gjorde Norges nordlige nabo til en mye større trussel.

Logg Dagens Næringsliv (DN) meldt rett før jul at Kristoffersen, en respektert general som kjempet selv, faktisk hadde frarådet regjeringen å kjøpe nye stridsvogner selv om Stortinget hadde godkjent anskaffelsen av dem. DN Kommentator Sverre Strandhagen skrev tidligere denne måneden at Kristoffersens innvendinger mot store investeringer i nye stridsvogner (mest sannsynlig nye Leoparder fra NATO-allierte Tyskland eller konkurrerende K2 Black Panthers i Sør-Korea) «sjokkerte» mange i forsvaret og det politiske etablissementet: stridsvognprodusenter i mer enn 70 nye tanker og tilhørende vedlikeholdskrav var allerede ute og beslutninger om selve kjøpet var i ferd med å bli tatt.

Nå rapportert DN, truer et kompromiss som kan innebære kjøp av 54 nye stridsvogner, for å gi mulighet for mer investering i flere av de andre våpnene som Kristoffersen foretrekker. Debatten fortsetter imidlertid med noen som mener at det kun bør kjøpes inn 20-30 nye stridsvogner kun for den norske Telemark bataljon, som oftest sendes på NATO-oppdrag.

En beslutning om investering i tanken er derfor utsatt i påvente av ytterligere analyser og faglige råd om forsvarsbehov fra forsvarets forskningsinstitutt FFI, ventet senere i vår. Høyres Ine Eriksen Søreide, tidligere forsvarsminister som nå leder parlamentets forsvars- og utenrikskomité, vedtok i utgangspunktet fullt kjøp av stridsvogner anslått til 19,3 milliarder kroner, men fremstår nå som åpen for alternativer fordi forsvarsbehovet har endret seg.

«Norge vil følge med»
Nåværende forsvarsminister Grams Senterparti, som forsvarer bygdeinteressene, har vært den største fanen av stridsvognene som hovedsakelig holder til i Troms- og Innlandet-områdene hvor mange Senter-velgere holder til. Et kompromiss vil etter hvert bli funnet, men som Strandhagen skrev, «ingen får det som de vil». Færre nye tanker og flere varer på Kristoffersens liste virker mest sannsynlig.

Det er fortsatt uklart hvordan denne ukens beslutning om å sende et ennå ikke bestemt antall norske Leopard 2A4 stridsvogner til Ukraina vil påvirke tankdebatten i landet. Gram, som bekreftet den nye militære støtten til Ukraina under en sending på den offentlige TV-kanalen NRK Dagsnitt 18 Nyhetssending onsdag kveld påpekte at stridsvognene «har blitt svært ettertraktet» av Ukraina. «Norge støtter måten land (inkludert Storbritannia, USA, Tyskland, Polen, Finland, Spania, Danmark og andre) donerer tanks til Ukraina. Norge ønsker å følge med.

DN rapporterte at Gram holdt et hemmelig møte med medlemmer av parlamentets utenriks- og forsvarskomité mandag denne uken, etter at Tyskland nølte med å sende en av sine egne Leopard-tanks til Ukraina og forhindret andre Leopard-kunder i å sende sine i frykt for å gjøre situasjonen verre. krig mot Ukraina. Norge hadde opptil 52 Leoparder, men noen eldre versjoner ble brukt som reservedeler.

Nå har Norge lovet ikke bare å bidra til Ukrainas appell for 300 stridsvogner, men også, rapportert DN Torsdag ta med hundre ukrainske soldater til Norge for trening. Norge har vært med på å trene ukrainske soldater i utlandet, men dette vil være første gang treningen gjennomføres på norsk jord, det meste i Grams hjemtrakter Trøndelag.

Ukrainske tropper vil også trenge rask trening å betjene stridsvognene selv, noe flere militæreksperter sier er avgjørende for forsvaret av ukrainsk territorium og innsatsen for å gjenerobre områder invadert av Russland. – Disse stridsvognene er mye bedre enn de de (ukrainerne) hadde før, sa oberstløytnant Palle Ydstebø, instruktør ved Krigsskolen, til NRK tidligere denne uken. «De vil være den siste mursteinen de trenger i grunnsystemene sine. De vil kunne sette opp mobile brigader som er i stand til å bryte gjennom okkuperte områder og manøvrere i fiendens territorium.

Russland har reagert på alle nye tankdonasjoner til Ukraina ved å true med å reagere raskt, og nye missilangrep mot ukrainske byer ble rapportert torsdag morgen. Russiske tjenestemenn har hevdet at land som sender støtte til Ukraina har tatt «ekstremt farlige» beslutninger som til slutt kan bringe Russland til krig mot hele NATO, med den iboende trusselen om atomvåpen som medfører… Russland ser på forsvarsstøtte sendt til Ukraina som «provokasjon», mens Gram og andre NATOs forsvarsministre er raske til å påpeke at det var Russland som angrep en fredelig nabo 24. februar i fjor og utløste den massive internasjonale responsen til støtte for Ukraina. .

«Vi må vurdere våre egne forsvarsevner og beredskap,» sa Gram til NTBs nyhetskontor sist helg, «men vi vil fortsette å støtte Ukraina og donere utstyr.» Flere titalls av hans kolleger samlet i Tyskland og Oslo de siste dagene er tydelig enige.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund