Norge har skjerpet sikkerheten rundt all kritisk infrastruktur og havner og kalt den russiske ambassadøren til matta i Oslo. Samtidig har imidlertid norske tjenestemenn invitert sine russiske kolleger til å reforhandle fiskerettigheter i Barentshavet, og de to sidene møtes senere denne måneden.

– Vi kan ikke unngå å merke oss at dette er en ganske uvanlig utvikling gitt dagens situasjon, sa professor Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK tirsdag. «Det er sjelden litt normalitet i måten verden forholder seg til Russland på.»

Den norske regjeringen har gjentatte ganger fordømt Russlands president Vladimir Putins krig mot Ukraina og akseptert EU og USAs sanksjoner mot Russland. Statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjeringskoalisjon har imidlertid kontroversielt valgt å beskytte forvaltningen av fiskebestandene i arktiske farvann mot sanksjoner.

De to landene har samarbeidet om fiskekvoter de siste 50 årene, også under den kalde krigen, og rundt 500.000 tonn torsk som forskerne sier kan fanges er nå under forhandlinger. Russland og Norge deler stort sett kvoten likt.

Fiskeridepartementet har bekreftet overfor NRK at nye forhandlinger mellom Norge og Russland bør finne sted om to uker. – Vi fikk rett før forrige helg bekreftet fra russisk side at de hadde akseptert vårt forslag, sier departementets Halvard Wensel til NRK. Han sa at møtet ville bli gjennomført digitalt, med deltagelse av flere høytstående myndighetspersoner fra begge sider.

Støre, selv karrierediplomat, har gjort det klart at han alltid vil foretrekke en dialog med Russland. Han innrømmet nylig overfor avisen Dagens Næringsliv (DN) at han innser at det ikke er mulig nå, med unntak av forhandlinger om fiskekvoter.

Presset har også økt på dette, ikke minst fordi Norge også har fortsatt å la russiske fiskefartøy og til og med oligarkenes yachter seile i norske farvann og legge til kai i norske havner. Dette har ført til frykt for at russiske skip er og har vært i stand til å spionere på Norge, muligens kartlegge havbunnen og i verste fall sabotere undersjøisk infrastruktur som Russlands egne gassrørledninger i Østersjøen som ble utsatt for eksplosjoner sist. uke.

Flere opposisjonelle parlamentsmedlemmer har oppfordret regjeringen til å revurdere sin fritak fra sanksjoner mot russiske fartøyer i norske havner, mens flere norske og utenlandske kritikere har antydet at norske tjenestemenn har vært naive i å tillate all russisk maritim aktivitet utenfor kysten. Den britisk-amerikanske investoren Bill Browder, en av Putins største kritikere, sier han ikke forstår hvorfor Norge tillater det.

«Hvis det er ett land som har råd til sanksjoner mot Russland, så er det Norge,» sa Browder. DN denne uka. Støre sa at fordi Norge har en så lang kystlinje og i tillegg samarbeider med Russland i søk og redningsaksjoner, er det viktig at fartøy har tilgang til å losse fisk eller tilkalle hjelp i tilfelle en katastrofe.

Browder innvender kraftig: «Dette er det tynneste argumentet jeg har hørt på lenge, fordi all erfaring viser at dialog med Russland er umulig. Han mener enhver diskusjon om fiskeriforvaltning «bare må vente i en situasjon der ukrainere dør hver dag i Putins krig».

Støre og hans fiskeriminister Bjørnar Skjæran i Arbeiderpartiet imøtegår at «bærekraftig forvaltning» av Norges enorme fiskeriressurser og sjømatnæring er «grunnleggende» for regjeringen. Skjæran pekte på sammenbruddet av sildenæringen på 1960-tallet og en torskekrise på 1980-tallet. Russland og Norge har lenge holdt fast ved at bærekraftig forvaltning er i begge lands interesse, til tross for deres politiske motsetninger.

Browder mener i mellomtiden at sanksjonene mot Russland bør bli enda tøffere. Han vil at Norge skal forby russiske skip fra alle norske havner og farvann, inkludert fiskefartøy, lasteskip og lystbåter eller yachter. Han vil også at Norge skal nekte alle russiske statsborgere innreise bortsett fra bekreftede dissidenter som er motstandere av Putins regime. Han ønsker også at Norge skal fortsette å produsere så mye gass og olje som mulig for å hjelpe Europa med å begrense energikrisen. Bare denne siste forespørselen er oppfylt.

Støre har også møtt annen kritikk, blant annet Norges manglende sikkerhet rundt store energiinstallasjoner som først overvåkes nå, kanskje for sent. Norges kommersielle olje- og gassindustri har også blitt anklaget for å være dårlig forberedt på fysiske angrep eller cyberangrep.

«Norges forståelse av sikkerhetsbehov har vært utilstrekkelig» skriver Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet (FHS/IFS), i avisen postkontor i løpet av helgen. Norge har lenge fokusert på sikkerheten til sine olje- og gassinstallasjoner, men ikke på sikkerhet. Robert Mood, en pensjonert general som ledet noen av Norges spesialstyrker og tjenestegjort som FN-utsending, er overbevist om at droner ble brukt til å kartlegge norsk infrastruktur og at de plasserte Norge «i en forferdelig utsatt posisjon». Han mener norske politikere har forlatt offentlig sikkerhet, sier han til avisen Dagsavis at «det er mer populært å åpne nye veier og klippe bånd enn å prioritere langsiktig forberedelse».

Det hastet med mer sikkerhet forrige ukeimidlertid siden rørledningseksplosjonene i Østersjøen. Ikke bare har marinestyrker blitt sendt for å patruljere farvannet rundt offshore olje- og gassplattformer, men noen blir også surret av F35 jagerfly, og denne uken har tusenvis av nasjonalgardesoldater blitt mobilisert for å beskytte landbaserte olje- og gassinstallasjoner og forskjellige andre kilder. av energi. stasjoner. Mange flere ble kalt inn til opplæring, for eksempel ved festningen Bergenhus.

– Folk tar det veldig alvorlig, sa sersjant Jakob Stuland Songstad, vakthavende i Bergen, til NRK mandag. Tropper er også på plass utenfor Equinor-anleggene på Mongstad og Kollsnes, etter at lokalt politi ringte etter hjelp. Ørlandsbaserte F35 ble sendt for å overvåke olje- og gassinstallasjoner og patruljere kysten.

I mellomtiden sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding tirsdag at hennes departement hadde hatt en «samtale» med den russiske ambassadøren i Norge. – Vi ringte ambassadøren for igjen å avklare Norges synspunkt på beslutningen om å inkludere fire ukrainske regioner i Russland. Dette er et åpenbart brudd på rettsstaten. De fiktive folkeavstemningene endret ingenting.

Huitfeldt sa også at Norge vil fortsette sin politiske, økonomiske og militære støtte til Ukraina, i nært samarbeid med sine NATO-allierte. «Vi støtter Ukrainas suverenitet, dets rett til å bestemme sine egne grenser og dets rett til å forsvare seg selv.»

Flere andre EU-land har oppfordret russiske ambassadører. Ambassadørenes svar ble ikke offentliggjort.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund