Norge setter hæren sin i høy beredskap, tildeler mer personell til operative oppgaver og forsterker rollen som en rask mobiliseringsstyrke som svar på krig i Ukraina – selv om statsministeren sa at det ikke var noen grunn til å tro at Russland hadde til hensikt å invadere.

– Dette er den alvorligste sikkerhetssituasjonen på flere tiår, sa Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse mandag.

«Ingenting tyder på det Russland utvider sin krig til andre land, men de økte spenningene gjør oss mer utsatt for trusler, etterretningsoperasjoner og påvirkningskampanjer.

Gahr Støre sa at det ikke var noen grunn til å tro at Russland ville ønske å invadere Norge eller et hvilket som helst annet land direkte».

«Vi må være mer årvåkne,» la han til. «Jeg tror ikke vanlige folk vil merke en endring.»

Norge vil også søke å stille med sin nye flåte av USA-laget P-8 Poseidon-ubåtjaktende maritime patruljefly i et raskere tempo enn opprinnelig planlagt, sa forsvarssjefen.general Eirik Kristoffersen.

Forsvaret vil bruke mindre tid på trening og mer tid på operative oppgaver, og nasjonalgarden, en rask mobiliseringsstyrke, vil spille en mer aktiv rolle, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Luftforsvaret hadde avlyst trening i USA med sine F-35 jagerfly, foretrukket å beholde dem i Norge, sa Kristoffersen. «Vi forventer at denne situasjonen vil vare i minst ett år,» sa han.

Gahr Støre understreket at det ikke har skjedd noe de siste timene som har forårsaket den økte beredskapen, som «på grunn av utviklingen over tid».

Norge har en 198 km (123 mil) grense til Russland i Arktis.

I forrige uke arresterte norske myndigheter en mann som de sier utga seg som en brasiliansk akademiker, men som ble antatt å være en russisk etterretningsoffiser. mistenkt for spionasje. Norges innenlandske etterretningstjeneste PST sa at han het Mikhail Mikushin.

Den mistenkte ble varetektsfengslet i Tromsø, hvor han jobbet ved Norges arktiske universitet.

Flere russiske statsborgere har blitt varetektsfengslet i Norge de siste ukene, de fleste for å ha droner eller angivelig fotografering av motiver under fotoforbud. De fleste har siden blitt løslatt.

Europeiske land har skjerpet sikkerhetstiltakene rundt viktig energi-, internett- og elektrisk infrastruktur etter undervannseksplosjoner sprengte to gassrørledninger i Østersjøen bygget for å levere russisk gass til Tyskland.

Skadde Nord Stream-rørledninger utenfor Sverige og Danmark har sluppet ut enorme mengder metan, en potent klimagass, til luften.

Den russiske ambassaden i Oslo hevdet at myndighetene der brukte drone- og skipsobservasjoner, samt hendelser som involverte russere med kameraer, for å drive en «spionmani».